Noen kommentarer til denne..
-When a broken appliance is demonstrated for the repairman, it will work perfectly.
Hvem har ikke opplevd at f.eks laptopen får krampe, krupp og kviser men i det samme man lettere svett og forbannet legger frem sitt ærende i butikken funker dingsebomsen helt utmerket!! Eller man har hørt merkelige lyder fra firhjulingen i lengre tid, men på tur med verksmesteren er det dønn stille..
-The repairman will never have seen a model quite like yours before.
Merkelig det der, ikke rart man stadig ender opp med nye duppeditter etter å ha hørt frasen. “Beklager beklager, men så gamle deler finns ikke på lager”
-You will remember that you forgot to take out the trash, when the garbage truck is two doors away.
Jepp, og særlig er dette tilfelle etter årets rekeparty og naboene legger deg for hat etter at søppelet ditt har tiltrukket seg alle fluer og måker i mils omkrets, i tillegg til duftene fra søppeltønna som er lammende..
-If it jams – force it. If it breaks, it needed replacing anyway.
Kraft x arm = moment!! Og tidvis øredøvende banning..
-Everyone has a scheme for getting rich that will not work.
Ja, man legger lottorekka inn hver lørdag men tlf fra Hamar venter man på enn så lenge..
-You will always find something in the last place you look.
Å legge fra seg ting på lure plasser er vel og bra, det gjelder bare å huske hvor! Selv hadde man vært drepende effektiv om man hadde fått jobbet all den tid man tilbringer med å lete etter f.eks verktøy..
-The other line will always move faster.
Man har ofte kjørt i kø, og mere enn gang gått i fella som kalles filbytte.. Mangt et blodkar har røket i fortvilelsen!
-No matter how long or hard you shop for an item, after you’ve bought it it will be on sale somewhere cheaper.
Nok et tema for gråt og tenners gnissel.. Mere enn gang har man trålet nettet etter tilbud og når man endelig slo til og svidde visakortet dukket tingesten opp til halv pris et annet sted..
-Leakproof seals – will. Selfstarters – will not
Vantette klokker og mobiltelefoner er en myte, man har tatt livet av utallige slike. Og man husker ennå endeløse timer med mekking, eder og forbannelser over snøfresen med selvstarter som ikke tålte frost..
-A short cut is the longest distance between to points.
Hvem har ikke sagt. Jeg skulle bare ta en snarvei. Selv har man null stedsans og har tilbragt noen mil langs snarveier i landet..
-The chance of a piece of bread falling with the buttered side down is directly proportional to the price of the carpet.
I casa kokkeslask skjer dette hver gang man har vasket og renset teppene og de ennå ikke er skitnet til av den firbente.. Og gjerne den dagen man knaller til med nyrørt syltetøy på skivene.
-If it seems to good to be true, it probably is.
Tenke positivt!! Neh, man er realist og pessimist.. Et eller annet går kjepprett til helvete før eller senere.
-The minute you get interested in someone is the minute they find someone else.
Oh yes.. Småsjenert og før man har fått drukket på seg nok baller og mot er sjansen borte.
-Anything you try to fix will take longer and cost more than you thought.
Mhm.. trehentheten lenge leve og takke faen for håndtverkere og bilverksteder..
-If you fool around with a thing for a very long time, you will screw it up.
Særlig når man har skrevet et lengre innlegg og er storfornøyd helt til lap’n krasjer…
-Any tool dropped while repairing a car will roll underneath to the exact centre.
Hvor mange ganger har man ikke ligget fly forbannet på magen med lommelykt og kosteskaft letende etter skrujernet eller stoppskiven som ikke vil på plass..
-Nothing is as easy as it looks.
Gudene vet dette, og mang en bruksanvisning har endt med syrenøytraliserende midler..
-Everything takes longer than you think.
Joda, man skulle jo bare…
-If there is a possibility of several things going wrong, the one that will cause the most damage will be the one to go wrong.
Corolarry: If there is a worse time for something to go wrong it will happen then.
Summen av tings iboende faenskap slutter aldri å forbløffe en..!! Ref. et tidligere innlegg i denne bloggen.
-It is impossible to make anything foolproof, because fools are so ingenious.
Fem stive tær i ræva til den som oppfant utrykket idiotsikkert. Man har selv vært idioten..
-Whenever you set out to do something, something else must de done first.
Gjelder ihvertfall hvis man skal med sin kjære på ett eller annet og gjerne har litt dårlig tid…
-Every solution breeds new problems.
Jepp, det er bare å titte i boder og garasje etter et kraftig ryddeanfall…
-There’s always one more bug.
Nemlig! Spesielt i elektronikken på firhjulingen..
-If anything simply cannot go wrong, it will anyway.
Vel, himmelen kan jo alltids falle ned…
-Anything good in life is either illegal, immoral or fattening.
Vi skal alle dø og kan like gjerne bryte noen regler på veien..
-If more than one person is responsible for a miscalculation, no one will be at fault.
En lekse man fort lærte, sørg for å innvolvere andre i avgjørelser, sjefer blir mildere av det!
-In case of doubt, make it sound convincing.
Og husk å se opptatt ut…
-If you perceive that there are four possible ways a procedure can go wrong, and circumvent these. Then a fift way, unprepared for will promptly develope.
Igjen – summen av tings iboende faenskap forbløffer stadig! Man har mang en gang tatt høyde for feil i ulike prosedyrer og blitt bitt i ræva fra uventet hold en rekke ganger..
-Left to themselves, things tend to go from bad to worse.
Ja, hvem har ikke sittet barnevakt og plutselig lagt merke til den øredøvende stillheten…
-If everything seems to be going well, you have obviously overlooked something.
Ta aldri en seier over et ikea skap eller annet som skal skrues sammen med umbrakonøkkel på forskudd..
-Mother nature is a bitch.
Oh well!! Konfirmasjonsøndager, bryllup, grillfester og strandfester – det er alltid en haglbyge til overs..
-A bird in the hand is better than one overhead.
Ja, fordi fugler er utrolig treffsikre når man har fått på seg stylingsettet..
-There’s never time to do it right, but there’s always time to do it over.
Tidsklemma og allergi ovenfor bruksanvisninger er en gøyal kombo..
-Smile.. tomorrow will be worse.
Neida, ens nord norske oppvekst har gjort det til en dyd av nødvendighet til å se på livet med tidvis skrått blikk. Man hadde ikke overlevd istiden her oppe uten…
tirsdag 14. desember 2010
Katt(e)astrofe..
Nok en erindring fra livet som aleneforsørger for en firbent..
45 sekunder med total ødeleggelse…
Man var kommet hjem fra den daglige promenaden med den firbente – denne hadde fått mat og hadde rapende inntatt horisontalen ute i vindfanget. Middagshvilen ventet.
Det var en flott dag med sol og man hadde verandadøren åpen slik at fuglesang og sommerdufter kom inn i casaen.Selv skulle man pusle litt med mat til seg selv, plystrende i kjøkkenet kokkelerer man blidt over kjeler og skjærefjøler. Med et blir man var at noe pelskledd stryker seg mot leggen og idet man titter ned ser man en liten katt og sier ordene man for alltid skal angre… – Hei pusekatt!!
Ute i gangen våkner kattemorderen… Mattene blir ettertrykkelig spunnet oppetter veggen før denne får feste og kommer dampende med fynd og klem. Også er helvete løs..Kattekreket hopper sidelengs opp på oppvask benken noe som desimerer oppvasken grundig, bikkja river ned nesten idet den gyver etter inntrengeren som nå har forflyttet seg til oppå mikroen.. Der sto det vinglass og disse blir til vrakgods idet kattejævelen lander der!! Bikkja etter – kattedyret tilbake til oppvaskbenken og derifra opp på spisebordet inne i stua. Et smått imponerende sprang må man i ettertid innrømme.
Pusedyret spinner sånn på spisebordet at laptop, kamera og annet stæsj deiser i gulvet med et kvalmende knas – derifra går ferden opp gardinene og opp i gardinstengene!! Bak kommer en fly forbannet firbent og denne runder bordet med en svingteknikk som kunne gjort landslaget i skøyter misunnelige..
Opp i sofaen og tenna rekker nesten opp til inntrengeren som henger til tørk i gardinstangen og blikket til denne er ubetalelig.. Kattedødaren tar rennafart for å hoppe etter men da er pusi borte..Pusi slipper seg rett ned og halvveis nede i vinduet sparker den til og sidelengs fyker den bort i sofaen – opp på sofaryggen der alle ens cd plater blir sendt i gulvet med smell og dunder. Fra sofaryggen bærer det opp til en hylle bak tv’n – bildene og pyntegjenstandene blir ettertrykkelig omstokket før katta hopper rett i soveromsdøren – sklir ned derifra og søker dekning mellom sengen og veggen inne på soverommet..
Den firbente har tittet på stuntkatta og tar nå los inn på soverommet. Det buldrer stygt nedi brystet på denne men all dressur er glemt og den gyver over senga – nå skal kattekreket til pers! Femti kilo schæfer hopper over senga – treffer veggen med et kjempesmell og blir sittende bom fast mellom veggen og senga. Smellet får katta til å komme frem som en torpedo fra gjemmestedet sitt – den glemmer å svinge og fyker rett i en skapdør med flagg og fanfarer!!
Lettere groggy av trøkken og panikk finner den veien ut der den kom inn og man antar at den er lettet idet den forsvinner over rekkverket for aldri mere å komme tilbake..Ulingen fra soverommet lyder ennå – der sitter jegeren bom fast og man får etter litt møye frigjort denne fra sitt ufrivillige fengsel. Vel tilbake fra verandaen kommer den firbente – setter seg på plass og blikket sier. “Var jeg ikke flink? Jeg fikk ut katta!!”Et overblikk i casaen tilsier at lynet har slått ned, det hele tok ca 45 sekunder og man titter ned på sin firbente – klapper denne på hodet og repliserer noe ironisk. “Joda, du er flink. Både til å jage katter og til å ødelegge innventar.” “Og for ikke å glemme at du gjør matfar til en gammel mann, en god latter forlenger nemlig livet”
Og når man tenker etter har det vært forbausende lite katter i nabolaget siden den firbente bruduljen gjorde sin ankomst i casa kokkeslask, aldri så galt at det ikke er godt for noe…
45 sekunder med total ødeleggelse…
Man var kommet hjem fra den daglige promenaden med den firbente – denne hadde fått mat og hadde rapende inntatt horisontalen ute i vindfanget. Middagshvilen ventet.
Det var en flott dag med sol og man hadde verandadøren åpen slik at fuglesang og sommerdufter kom inn i casaen.Selv skulle man pusle litt med mat til seg selv, plystrende i kjøkkenet kokkelerer man blidt over kjeler og skjærefjøler. Med et blir man var at noe pelskledd stryker seg mot leggen og idet man titter ned ser man en liten katt og sier ordene man for alltid skal angre… – Hei pusekatt!!
Ute i gangen våkner kattemorderen… Mattene blir ettertrykkelig spunnet oppetter veggen før denne får feste og kommer dampende med fynd og klem. Også er helvete løs..Kattekreket hopper sidelengs opp på oppvask benken noe som desimerer oppvasken grundig, bikkja river ned nesten idet den gyver etter inntrengeren som nå har forflyttet seg til oppå mikroen.. Der sto det vinglass og disse blir til vrakgods idet kattejævelen lander der!! Bikkja etter – kattedyret tilbake til oppvaskbenken og derifra opp på spisebordet inne i stua. Et smått imponerende sprang må man i ettertid innrømme.
Pusedyret spinner sånn på spisebordet at laptop, kamera og annet stæsj deiser i gulvet med et kvalmende knas – derifra går ferden opp gardinene og opp i gardinstengene!! Bak kommer en fly forbannet firbent og denne runder bordet med en svingteknikk som kunne gjort landslaget i skøyter misunnelige..
Opp i sofaen og tenna rekker nesten opp til inntrengeren som henger til tørk i gardinstangen og blikket til denne er ubetalelig.. Kattedødaren tar rennafart for å hoppe etter men da er pusi borte..Pusi slipper seg rett ned og halvveis nede i vinduet sparker den til og sidelengs fyker den bort i sofaen – opp på sofaryggen der alle ens cd plater blir sendt i gulvet med smell og dunder. Fra sofaryggen bærer det opp til en hylle bak tv’n – bildene og pyntegjenstandene blir ettertrykkelig omstokket før katta hopper rett i soveromsdøren – sklir ned derifra og søker dekning mellom sengen og veggen inne på soverommet..
Den firbente har tittet på stuntkatta og tar nå los inn på soverommet. Det buldrer stygt nedi brystet på denne men all dressur er glemt og den gyver over senga – nå skal kattekreket til pers! Femti kilo schæfer hopper over senga – treffer veggen med et kjempesmell og blir sittende bom fast mellom veggen og senga. Smellet får katta til å komme frem som en torpedo fra gjemmestedet sitt – den glemmer å svinge og fyker rett i en skapdør med flagg og fanfarer!!
Lettere groggy av trøkken og panikk finner den veien ut der den kom inn og man antar at den er lettet idet den forsvinner over rekkverket for aldri mere å komme tilbake..Ulingen fra soverommet lyder ennå – der sitter jegeren bom fast og man får etter litt møye frigjort denne fra sitt ufrivillige fengsel. Vel tilbake fra verandaen kommer den firbente – setter seg på plass og blikket sier. “Var jeg ikke flink? Jeg fikk ut katta!!”Et overblikk i casaen tilsier at lynet har slått ned, det hele tok ca 45 sekunder og man titter ned på sin firbente – klapper denne på hodet og repliserer noe ironisk. “Joda, du er flink. Både til å jage katter og til å ødelegge innventar.” “Og for ikke å glemme at du gjør matfar til en gammel mann, en god latter forlenger nemlig livet”
Og når man tenker etter har det vært forbausende lite katter i nabolaget siden den firbente bruduljen gjorde sin ankomst i casa kokkeslask, aldri så galt at det ikke er godt for noe…
Nattevakten (og noen historier fra nattlige turer langs riksveiene)
En gammel erindring fra dagene og nettene i W394
*tikk tikk tikk* Taksametret hoster opp en en adresse og skiftet er i gang. Bilen er ennå kald og fysen og sitt stille sinn vet man bare at dette vil bli kommentert. Man setter giret i D og gir seg natten i vold…Man ankommer adressen som er anvist og spretter ut av bilen for å hjelpe en person som er redd for å falle på isen og trenger all hjelp man kan tilby. Etter litt lemping på en stiv gammel kropp er denne trygt fastspent og man spenner seg selv fast og ber om en adresse. Og joda, den kalde bilen blir kommentert. Praten går på turen og man må le av denne personens lune selvironi når denne takker for hjelpen vel fremme..
Man skynder seg til sentrum igjen, bilen har fått opp tempen og begynner å bli levelig inne i og man gleder seg til en kopp kaffe og litt “jåsprat” på sentralen. *tikk tikk tikk* en ny adresse åpenbarer seg og man trykker ja tasten, en ny tur og en ny historie.. Man kjenner denne adressen og litt tenksom ankommer man og blir stående å vente. Og vente, man ringer til personen og sier at man venter på denne og får et surt svar.. Jaja tenker man, dagens første surpomp på andre turen – ikke verst..Man får langt om lenge personen i bilen og denne gir seg straks i kast med en diskusjon om ventetaksten – man smeller sitt ess i bordet med en gang, takstheftet. Tausheten er øredøvende resten av turen, man prøver seg på et blidt god helg når turen er over men får bare smellet fra døra i trynet og man gleder seg nok en gang til en kaffe..
Da man begynte i drosjegamet trodde man i sin grenseløse naivitet at det å frakte mennesker fra a til b skulle være enkelt. Og det er det også, men kjøringen er bare en del av jobben. Man er sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger etc.. Og det er det utfordringene ligger fant man fort ut. Vær og føre kan være skikkelig ille og man har vært i grøfta og hengt til tørk der til spott og spe.. I brøytekanten da bilen bare skled ned en bakke og man hadde et ublidt møte med en lyktestolpe en tidlig søndag morgen… Pasasjeren bråvåknet ihvertfall da denne var hjemme!!
Natten fyker avgårde, det er fullt trøkk og man kjører det man tør på glatte veier, man sender en vennlig tanke til eieren som har kjøpt piggdekk slik at “mercen” ligger bra på veiene og i tillegg blir man av og til hjulpet av en uovertruffen elektronikk som hjelper stødig til om man blir for kjapp ut av en sving..
Taksametret tikker ustanselig og man har satt på en cd med diverse korps og mannskor som flerrer gjennom duren av motoren da man er på retur etter å ha vært ute på landet en tur, i byen koker det og nattevakt lederen er på tlf om man ikke er i byen snart. Joda sier man, behold buksa på man er straks i byen…Ny tur og det bærer ut på landet igjen, et par denne gangen.
Mann og dame på vei hjem den ene i storform den andre grågrønn i ansiktet, så man kjører pent og sørger for at bilen går jevnt gjennom svinger slik at madamen i baksetet ikke skal bli verre…
Mannen raljerer fælt med stakkaren i baksetet og man må trekke litt på smilebåndet da denne spør “skal vi gå ut igjen i morra?” svaret er “ææælllgghhh” og man er evig takknemmelig for at man har åpnet vinduet slik at ladningen går ut av bilen og ikke inni… Man tenker at der sparte du noen tusenlapper og så er vi fremme og de to vakler inn og har en vond dag foran seg..
På returen tenker man på tidligere episoder, og en annen retur da man ble var noe i veikanten på en øde strekning. Man stoppet bilen for å ta en nærmere kikk og finner en ung jente gråtende. Man sjekker om denne er skadet men skjønner fort at her er det hjertet som er knust. Dumpet av kjæresten og verden har gått under. Man setter seg ved siden av denne og sier ingenting – bare sitter der og lytter etterhvert som fornuften tar over for gråten som nesten har kvalt henne..Kom sier man, jeg kjører deg hjem! Har ingen penger er svaret. Spiller ingen rolle, kom nå så svinger jeg deg hjem. Og i bilen deler man litt av seg selv, historier om knuste hjerter og om håpet som alltids finnes bare man leter. Og når man er fremme har man klart å lokke frem et smil og kanskje et håp, man får ihvertfall en stor takk og suser videre i natten med et smil om munnen..
*tikk tikk tikk* man blir revet ut av dagdrømmen og er tilbake på nattskiftet, en ny adresse og en ny historie som alltid. Tilslutt hører man på radioen at nyhetene klokka åtte begynner. Man skal hjem og sove noen timer før den firbente blåser revelje og en ny dag er igang.. En ny natt som sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger og koffertbærer er over og flere kommer…
*tikk tikk tikk* Taksametret hoster opp en en adresse og skiftet er i gang. Bilen er ennå kald og fysen og sitt stille sinn vet man bare at dette vil bli kommentert. Man setter giret i D og gir seg natten i vold…Man ankommer adressen som er anvist og spretter ut av bilen for å hjelpe en person som er redd for å falle på isen og trenger all hjelp man kan tilby. Etter litt lemping på en stiv gammel kropp er denne trygt fastspent og man spenner seg selv fast og ber om en adresse. Og joda, den kalde bilen blir kommentert. Praten går på turen og man må le av denne personens lune selvironi når denne takker for hjelpen vel fremme..
Man skynder seg til sentrum igjen, bilen har fått opp tempen og begynner å bli levelig inne i og man gleder seg til en kopp kaffe og litt “jåsprat” på sentralen. *tikk tikk tikk* en ny adresse åpenbarer seg og man trykker ja tasten, en ny tur og en ny historie.. Man kjenner denne adressen og litt tenksom ankommer man og blir stående å vente. Og vente, man ringer til personen og sier at man venter på denne og får et surt svar.. Jaja tenker man, dagens første surpomp på andre turen – ikke verst..Man får langt om lenge personen i bilen og denne gir seg straks i kast med en diskusjon om ventetaksten – man smeller sitt ess i bordet med en gang, takstheftet. Tausheten er øredøvende resten av turen, man prøver seg på et blidt god helg når turen er over men får bare smellet fra døra i trynet og man gleder seg nok en gang til en kaffe..
Da man begynte i drosjegamet trodde man i sin grenseløse naivitet at det å frakte mennesker fra a til b skulle være enkelt. Og det er det også, men kjøringen er bare en del av jobben. Man er sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger etc.. Og det er det utfordringene ligger fant man fort ut. Vær og føre kan være skikkelig ille og man har vært i grøfta og hengt til tørk der til spott og spe.. I brøytekanten da bilen bare skled ned en bakke og man hadde et ublidt møte med en lyktestolpe en tidlig søndag morgen… Pasasjeren bråvåknet ihvertfall da denne var hjemme!!
Natten fyker avgårde, det er fullt trøkk og man kjører det man tør på glatte veier, man sender en vennlig tanke til eieren som har kjøpt piggdekk slik at “mercen” ligger bra på veiene og i tillegg blir man av og til hjulpet av en uovertruffen elektronikk som hjelper stødig til om man blir for kjapp ut av en sving..
Taksametret tikker ustanselig og man har satt på en cd med diverse korps og mannskor som flerrer gjennom duren av motoren da man er på retur etter å ha vært ute på landet en tur, i byen koker det og nattevakt lederen er på tlf om man ikke er i byen snart. Joda sier man, behold buksa på man er straks i byen…Ny tur og det bærer ut på landet igjen, et par denne gangen.
Mann og dame på vei hjem den ene i storform den andre grågrønn i ansiktet, så man kjører pent og sørger for at bilen går jevnt gjennom svinger slik at madamen i baksetet ikke skal bli verre…
Mannen raljerer fælt med stakkaren i baksetet og man må trekke litt på smilebåndet da denne spør “skal vi gå ut igjen i morra?” svaret er “ææælllgghhh” og man er evig takknemmelig for at man har åpnet vinduet slik at ladningen går ut av bilen og ikke inni… Man tenker at der sparte du noen tusenlapper og så er vi fremme og de to vakler inn og har en vond dag foran seg..
På returen tenker man på tidligere episoder, og en annen retur da man ble var noe i veikanten på en øde strekning. Man stoppet bilen for å ta en nærmere kikk og finner en ung jente gråtende. Man sjekker om denne er skadet men skjønner fort at her er det hjertet som er knust. Dumpet av kjæresten og verden har gått under. Man setter seg ved siden av denne og sier ingenting – bare sitter der og lytter etterhvert som fornuften tar over for gråten som nesten har kvalt henne..Kom sier man, jeg kjører deg hjem! Har ingen penger er svaret. Spiller ingen rolle, kom nå så svinger jeg deg hjem. Og i bilen deler man litt av seg selv, historier om knuste hjerter og om håpet som alltids finnes bare man leter. Og når man er fremme har man klart å lokke frem et smil og kanskje et håp, man får ihvertfall en stor takk og suser videre i natten med et smil om munnen..
*tikk tikk tikk* man blir revet ut av dagdrømmen og er tilbake på nattskiftet, en ny adresse og en ny historie som alltid. Tilslutt hører man på radioen at nyhetene klokka åtte begynner. Man skal hjem og sove noen timer før den firbente blåser revelje og en ny dag er igang.. En ny natt som sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger og koffertbærer er over og flere kommer…
-Chilidog-
En gammel epistel fra tiden som ungkar med hund!
Man var lettere feberplaget og noget snørrete her tidligere i uka så man kom på en ide om å lage en middag med trøkk i… Man shoppet linser, bønner, hvitløk, chili til en ordentlig bombe av krydder og antioksidanter, nå skulle mage, tarm og immunforsvar settes ettertrykkelig på plass…
Man har luftet den firbente og startet med middagen – det hakkes, kuttes og brases og liflige dufter lokker den firbente til å innta standplass bak en.. Chilien er siste grønnsak ut og man kommer i skade for å miste en halv slik en ned på gulvet – med et smell går saksa igjen på den firbente som smatter fornøyd over godbiten…
Man antar at det tok ca fire sekunder før søppelkverna merker at her er noe fryktelig galt!! Med et ul stuper den nedi i vannskålen – denne er tømt på null komma svisj og chilidogen setter kursen mot verandadøra. Dustefjærten glemmer i smerten at denne har et vindu og med et smell gjøres det holdt og front. Ikke så rent lite lattermild åpner man døra og raketten fyker ut.
Den firbente er nå blitt til en snøfreser!!! Frem og tilbake pløyes det dype furer i snøen – tunga henger ute og på sedvanlig schæfer maner klynkes og sytes det noe veldig. Selv ler man så ille at maten svir seg, men det synet ute på plenen er verdt det… Etter en stund som stiga freser segner den fribente om og blir liggende å pese – utslitt og latterliggjort nok en gang…Etterhvert senker middagsroen seg over huset og man unner seg en liten cowboystrekk på sofaen med den firbente på armen.
Kveldsrutinene nærmer seg og uliflige dufter fra den firbente gjør at man kler på seg og slipper denne løs ute på plenen. Og chilien bakfyrer akkurat som ventet – man kan ikke se i mørket men man hører at det svir – uling som får naboen til å åpne veranda døra og spørre hva som foregår…??Rolig sier man, det er bare en firbent Hank von Helvete som trener på romperaketten…Så er det bare å håpe at denne har lært noe, man tviler men håpet lever. Og krydder/antioksydantbomba fungerte, man er feberfri og i morgen venter gymmen…
Man var lettere feberplaget og noget snørrete her tidligere i uka så man kom på en ide om å lage en middag med trøkk i… Man shoppet linser, bønner, hvitløk, chili til en ordentlig bombe av krydder og antioksidanter, nå skulle mage, tarm og immunforsvar settes ettertrykkelig på plass…
Man har luftet den firbente og startet med middagen – det hakkes, kuttes og brases og liflige dufter lokker den firbente til å innta standplass bak en.. Chilien er siste grønnsak ut og man kommer i skade for å miste en halv slik en ned på gulvet – med et smell går saksa igjen på den firbente som smatter fornøyd over godbiten…
Man antar at det tok ca fire sekunder før søppelkverna merker at her er noe fryktelig galt!! Med et ul stuper den nedi i vannskålen – denne er tømt på null komma svisj og chilidogen setter kursen mot verandadøra. Dustefjærten glemmer i smerten at denne har et vindu og med et smell gjøres det holdt og front. Ikke så rent lite lattermild åpner man døra og raketten fyker ut.
Den firbente er nå blitt til en snøfreser!!! Frem og tilbake pløyes det dype furer i snøen – tunga henger ute og på sedvanlig schæfer maner klynkes og sytes det noe veldig. Selv ler man så ille at maten svir seg, men det synet ute på plenen er verdt det… Etter en stund som stiga freser segner den fribente om og blir liggende å pese – utslitt og latterliggjort nok en gang…Etterhvert senker middagsroen seg over huset og man unner seg en liten cowboystrekk på sofaen med den firbente på armen.
Kveldsrutinene nærmer seg og uliflige dufter fra den firbente gjør at man kler på seg og slipper denne løs ute på plenen. Og chilien bakfyrer akkurat som ventet – man kan ikke se i mørket men man hører at det svir – uling som får naboen til å åpne veranda døra og spørre hva som foregår…??Rolig sier man, det er bare en firbent Hank von Helvete som trener på romperaketten…Så er det bare å håpe at denne har lært noe, man tviler men håpet lever. Og krydder/antioksydantbomba fungerte, man er feberfri og i morgen venter gymmen…
Nå er det jul igjen..
Om ikke annet så nærmer den seg med stormskritt. Man blir bombardert av julete tv reklamer, postkassen ser ut som et hengebuksvin og man misunner ikke postmannen i denne søte førjulstid.
Man har til og med fått julereklame på sms, en sms man skulle ønske man kunne besvart i behørige ordelag og for ikke å glemme alle de fantastiske tilbud man får fra ulike kredittinstitusjoner med "superrente", man har lært på den tøffe måten og sender en vennlig tanke til de hvor julen først begynner etter påsken,hadde bare "hvis ingen går i fella og passer seg for den" stått nederst på søknadene hadde det sett litt bedre for noen og enhver av oss.
Og blant adventspynt, en og annen nisse som har sneket seg frem, mandarinskall, arbeid, og andre trivialiteter har man også funnet stillheten og tid til ettertanken. Fem år er gått siden uvirkeligheten rammet en, såret gror sakte men sikkert og minnene blir sterkere og klarere.
Siden man byttet jobb og i det siste har på oppdrag oppe i istiden (Mo i Rana) har man også testet ut julematen forhånd i år, noe som før nesten var utenkelig der man sto og svettet omtrent ren pinnekjøttkraft og ribbefett mot slutten av julebordsesongen. Og man har virkelig kjent skadefryden der man har sett svette kokker slite over rødkålen mens man selv har kunnet fire baken nedpå en stol og få julematen servert. Og den smakte virkelig godt! Man skal til pers juleaften, men det gleder man seg til. Faktisk så gleder man seg til jul i år!
Siden man ble samboer og fikk fire rakkerunger på handelen har man registrert en økende forventning til den kommende høytid hos de fire håpefulle. Og etter å ha bakt pepperkaker og bygd pepperkakehus og puslet med andre adventsting kunne man kjenne at man faktisk gledet seg til jul. Og det skal bli godt med juleferie etter x antall overtidstimer, eder og forbannelser over gjenstridige ventilasjonsrør og altfor mange kuldegrader..
I år har man til og med sydd sin egen lammerull! Det moderlige opphav fremsto som den rene pedagogen der man fomlet med nål og tråd for å få til sitt favorittpålegg. Ellers er man for første gang siden alt for lenge siden ferdig med alle julegavene!! Det var ikke med rent lite stolthet at man i går kunne konstatere at julehandelen er i boks. Noe julemat gjenstår å handle inn, men det skal man ordne i neste uke, gjerne sent en kveld, da man har utviklet en allergi for enkeltes parkeringskultur i den tiden på døgnet man selv pleier å handle. Man kunne sagt mangt og meget om det siste, men nøyer seg med å å konstatere at en og annen burde vært sent på repøvelse i kunsten å parkere...
Som sagt, man gleder seg til høytiden. Så er det bare å håpe på at det ikke er en lyspære ett eller annet sted som ikke virker og at man finner juletrefoten i tide år..
En riktig god jul ønskes.
Man har til og med fått julereklame på sms, en sms man skulle ønske man kunne besvart i behørige ordelag og for ikke å glemme alle de fantastiske tilbud man får fra ulike kredittinstitusjoner med "superrente", man har lært på den tøffe måten og sender en vennlig tanke til de hvor julen først begynner etter påsken,hadde bare "hvis ingen går i fella og passer seg for den" stått nederst på søknadene hadde det sett litt bedre for noen og enhver av oss.
Og blant adventspynt, en og annen nisse som har sneket seg frem, mandarinskall, arbeid, og andre trivialiteter har man også funnet stillheten og tid til ettertanken. Fem år er gått siden uvirkeligheten rammet en, såret gror sakte men sikkert og minnene blir sterkere og klarere.
Siden man byttet jobb og i det siste har på oppdrag oppe i istiden (Mo i Rana) har man også testet ut julematen forhånd i år, noe som før nesten var utenkelig der man sto og svettet omtrent ren pinnekjøttkraft og ribbefett mot slutten av julebordsesongen. Og man har virkelig kjent skadefryden der man har sett svette kokker slite over rødkålen mens man selv har kunnet fire baken nedpå en stol og få julematen servert. Og den smakte virkelig godt! Man skal til pers juleaften, men det gleder man seg til. Faktisk så gleder man seg til jul i år!
Siden man ble samboer og fikk fire rakkerunger på handelen har man registrert en økende forventning til den kommende høytid hos de fire håpefulle. Og etter å ha bakt pepperkaker og bygd pepperkakehus og puslet med andre adventsting kunne man kjenne at man faktisk gledet seg til jul. Og det skal bli godt med juleferie etter x antall overtidstimer, eder og forbannelser over gjenstridige ventilasjonsrør og altfor mange kuldegrader..
I år har man til og med sydd sin egen lammerull! Det moderlige opphav fremsto som den rene pedagogen der man fomlet med nål og tråd for å få til sitt favorittpålegg. Ellers er man for første gang siden alt for lenge siden ferdig med alle julegavene!! Det var ikke med rent lite stolthet at man i går kunne konstatere at julehandelen er i boks. Noe julemat gjenstår å handle inn, men det skal man ordne i neste uke, gjerne sent en kveld, da man har utviklet en allergi for enkeltes parkeringskultur i den tiden på døgnet man selv pleier å handle. Man kunne sagt mangt og meget om det siste, men nøyer seg med å å konstatere at en og annen burde vært sent på repøvelse i kunsten å parkere...
Som sagt, man gleder seg til høytiden. Så er det bare å håpe på at det ikke er en lyspære ett eller annet sted som ikke virker og at man finner juletrefoten i tide år..
En riktig god jul ønskes.
onsdag 11. august 2010
Skjømming
Skjømming var før i tiden, da folk hadde evnen til å filosofere. Ettermiddag/kveld, med ovnsdøren åpen og det var det eneste lyset innendørs. Minst en time, med mørket utenfor huset og lyset fra ovnsdøra innendørs. Herlig stund. Til og med vi som var barn på den tiden måtte sitte stille. Jeg ser for meg menneskene, da jeg var barn, og heldigvis fikk jeg oppleve dette.
Man dro tilbake til sitt nyfunne paradis forrige helg. Fruens opphav deler denne perlen med oss slik at vi kan stresse ned fra en tidvis hektisk hverdag. Denne fredagen startet med bulder og brak fra himmelen og en nedbør man knapt hadde sett maken til.
Vel fremme senket freden seg etterhvert og da bandittfrøene hadde lagt seg slukket man lysene, åpnet ovnsdøren og satte seg ned og reflekterte over den siste tiden. Man skulle sitte skjømming som man gjorde som barn i kjøkkenet hos sine besteforeldre på Bjørknes.
Riktignok jukset man litt med et par stearinlys der man satt i skjømmingen, men akk hvor deilig var det ikke å sitte der og la tankene flyte i det svake skjæret fra ovnsdøra og stearinlysene.
Tankerekkene fløt og man kjente på at det å bytte jobb var en beslutning som har gjort en veldig godt. Etter 24 år over grytene kom miljøskiftet i grevens tid. En bratt læringskurve har man enn så lenge men det er godt å kjenne at man etterhvert behersker andre ting. Man har lagt gulv, avrettet gulv, isolert, revet og snekret og man riktig koser seg for tiden. Man savner sin gamle kollega men har funnet seg godt tilrette sammen med sine nye.
Man har blitt samboer siden sist, fruen ryddet plass i skuffer og skap slik at man fikk både pikk og pakk på plass. Og her har man det riktig så godt, og det kjentes naturlig å svare ja da man her om dagen fikk spørsmål fra pikebarnet om man nå var dennes stefar. Storfamilie har man fått, to hunder, fire bandittfrø og et dugelig kjerringemne gjør at dagene er fulle men man liker det.
Man trekker på smilebåndet der man sitter i lyset fra ovnsdøra kjenner man at livet der i skjømmingen er utrolig godt.
Man dro tilbake til sitt nyfunne paradis forrige helg. Fruens opphav deler denne perlen med oss slik at vi kan stresse ned fra en tidvis hektisk hverdag. Denne fredagen startet med bulder og brak fra himmelen og en nedbør man knapt hadde sett maken til.
Vel fremme senket freden seg etterhvert og da bandittfrøene hadde lagt seg slukket man lysene, åpnet ovnsdøren og satte seg ned og reflekterte over den siste tiden. Man skulle sitte skjømming som man gjorde som barn i kjøkkenet hos sine besteforeldre på Bjørknes.
Riktignok jukset man litt med et par stearinlys der man satt i skjømmingen, men akk hvor deilig var det ikke å sitte der og la tankene flyte i det svake skjæret fra ovnsdøra og stearinlysene.
Tankerekkene fløt og man kjente på at det å bytte jobb var en beslutning som har gjort en veldig godt. Etter 24 år over grytene kom miljøskiftet i grevens tid. En bratt læringskurve har man enn så lenge men det er godt å kjenne at man etterhvert behersker andre ting. Man har lagt gulv, avrettet gulv, isolert, revet og snekret og man riktig koser seg for tiden. Man savner sin gamle kollega men har funnet seg godt tilrette sammen med sine nye.
Man har blitt samboer siden sist, fruen ryddet plass i skuffer og skap slik at man fikk både pikk og pakk på plass. Og her har man det riktig så godt, og det kjentes naturlig å svare ja da man her om dagen fikk spørsmål fra pikebarnet om man nå var dennes stefar. Storfamilie har man fått, to hunder, fire bandittfrø og et dugelig kjerringemne gjør at dagene er fulle men man liker det.
Man trekker på smilebåndet der man sitter i lyset fra ovnsdøra kjenner man at livet der i skjømmingen er utrolig godt.
onsdag 23. juni 2010
Om flatpakkenes iboende faenskap...
Vi skal kjøpe garderobeskap sier fruen, vi trenger et skap for å legge tøyet ditt i. Javel sier man, og tanken går til hva som venter etter at shoppingturen til den lokale Jysk butikken..
Når man vender tilbake til sin bopel er det bare å lesse av bilen, opp trappen med flatpakkene og man ber en stille bønn om at dette må gå greit. Fruen vil lufte hundene og overlater en til seg selv, dvs hannhunden blir igjen for å vente på tur..
Bevæpnet med drill, elektrisk skruejern, og andre remedier er man klar for å sette i gang. Første punkt er å få åpnet eskene, man skulle tro at de inneholdt statshemmeligheter slik de er limt igjen og det første lille raserianfallet er et faktum før man er kommet ordentlig i gang. Men tilslutt får man åpnet eskene og starter med å sortere de ulike delene og studerer klok av skade bruksanvisningen..
Skruer, spiker og alskens merkelige duppeditter finner man i en plastpose som selvfølgelig revner når man skal åpne den. Dempede eder mens man ligger på alle fire og leter etter de ulike tingestene får ens kloke hannhund til skjønne tegningen og denne skygger banen ut på kjøkkenet der den vet den går klar av eventuelle flygende gjenstander.. Så er det duppeditt nr 29743 som skal inn plate g og f og før man går videre tar man seg en beroligende øl og setter på litt musikk. Slik at naboene ikke skal høre noe om man skulle finne på å plages litt slik man har en tendens til når det kommer til stykket..
Man monterer, studerer bruksanvisning som forøvrig er på dansk og man er i slett humør der man må demontere etter å ha skrudd en dings inn i feil hull. Etterhvert kommer fruen hjem og gjerne vil hjelpe til, da er man kommet langt nedi tredje ølen og man er svett og forbannet da man oppdager at man ikke kan bruke skrutrekker eller drillen på de medfølgende skruer. Det medfølger et skaberakk av et verktøy mere beregnet på å skape hjerteinfarkt hos en stakkars faen, totalt ubrukelig.. Og man fantaserer om ulike torturmetoder for kronidioten som har funnet på å lage egne skruer og eget verktøy!
Fruen berger en fra et aproplektisk anfall da denne kommer med andre skruer som sporenstreks blir tatt i bruk slik at man skru skapet skikkelig sammen og ting flyter sånn noenlunde en stund. Når dørene skal monteres holder det på å ende i skilsmisse, det går en kule varmt før man oppdager at man har tatt feil skruer igjen og man beskjemmet må innrømme sitt nederlag.. Tilslutt står står klenodiet ferdig i all sin prakt og det bæres inn på soverommet der skal tilbringe sin tjenestetid.
Og når man har lagt inn sitt tøy og ryddet vekk verktøy og tomgods er hvilepulsen atter tilbake. Og når man så får et suss av fruen som sier at man er flink så er alt glemt.
Men man håper å styre unna turen til Ikea som fruen drømmer om, det er nemlig ikke noe i verdenen som kan få en mere ustabil enn flatpakker..
Når man vender tilbake til sin bopel er det bare å lesse av bilen, opp trappen med flatpakkene og man ber en stille bønn om at dette må gå greit. Fruen vil lufte hundene og overlater en til seg selv, dvs hannhunden blir igjen for å vente på tur..
Bevæpnet med drill, elektrisk skruejern, og andre remedier er man klar for å sette i gang. Første punkt er å få åpnet eskene, man skulle tro at de inneholdt statshemmeligheter slik de er limt igjen og det første lille raserianfallet er et faktum før man er kommet ordentlig i gang. Men tilslutt får man åpnet eskene og starter med å sortere de ulike delene og studerer klok av skade bruksanvisningen..
Skruer, spiker og alskens merkelige duppeditter finner man i en plastpose som selvfølgelig revner når man skal åpne den. Dempede eder mens man ligger på alle fire og leter etter de ulike tingestene får ens kloke hannhund til skjønne tegningen og denne skygger banen ut på kjøkkenet der den vet den går klar av eventuelle flygende gjenstander.. Så er det duppeditt nr 29743 som skal inn plate g og f og før man går videre tar man seg en beroligende øl og setter på litt musikk. Slik at naboene ikke skal høre noe om man skulle finne på å plages litt slik man har en tendens til når det kommer til stykket..
Man monterer, studerer bruksanvisning som forøvrig er på dansk og man er i slett humør der man må demontere etter å ha skrudd en dings inn i feil hull. Etterhvert kommer fruen hjem og gjerne vil hjelpe til, da er man kommet langt nedi tredje ølen og man er svett og forbannet da man oppdager at man ikke kan bruke skrutrekker eller drillen på de medfølgende skruer. Det medfølger et skaberakk av et verktøy mere beregnet på å skape hjerteinfarkt hos en stakkars faen, totalt ubrukelig.. Og man fantaserer om ulike torturmetoder for kronidioten som har funnet på å lage egne skruer og eget verktøy!
Fruen berger en fra et aproplektisk anfall da denne kommer med andre skruer som sporenstreks blir tatt i bruk slik at man skru skapet skikkelig sammen og ting flyter sånn noenlunde en stund. Når dørene skal monteres holder det på å ende i skilsmisse, det går en kule varmt før man oppdager at man har tatt feil skruer igjen og man beskjemmet må innrømme sitt nederlag.. Tilslutt står står klenodiet ferdig i all sin prakt og det bæres inn på soverommet der skal tilbringe sin tjenestetid.
Og når man har lagt inn sitt tøy og ryddet vekk verktøy og tomgods er hvilepulsen atter tilbake. Og når man så får et suss av fruen som sier at man er flink så er alt glemt.
Men man håper å styre unna turen til Ikea som fruen drømmer om, det er nemlig ikke noe i verdenen som kan få en mere ustabil enn flatpakker..
tirsdag 1. juni 2010
Tyskerhåjen..
Jeg vandret rundt i krigsminnemerkene på Ylvingen. Historien satt i veggene og det var med et og annet gys nedover ryggen jeg gikk inn i korridorene. For meg er historien diffus og derfor er bildene gjort litt diffuse.
På vei ned
Jeg tenkte meg litt om før jeg gikk videre..
Nazi stål..
Anno 1943
Ammunisjonskammer!?!
Samme rom som ovenfor
Skyggelek..
Corridors of power.
På vei ut.
På vei ned
Jeg tenkte meg litt om før jeg gikk videre..
Nazi stål..
Anno 1943
Ammunisjonskammer!?!
Samme rom som ovenfor
Skyggelek..
Corridors of power.
På vei ut.
Turen gikk til Ylvingen.
Lørdag ble tilbragt på Ylvingen, heldig med vær og vind var vi og noen bilder ble det også..
Harry & Carmen fant en "ball"..
Mot østsiden
Rakved i fjæra
Fant litt fauna
Mot vest
Stille vann
Historie..
Carmen
Klar, ferdig...
To brødre
Hundepasseren
Harry & Carmen fant en "ball"..
Mot østsiden
Rakved i fjæra
Fant litt fauna
Mot vest
Stille vann
Historie..
Carmen
Klar, ferdig...
To brødre
Hundepasseren
onsdag 26. mai 2010
Og så var det ikke mere..
Det startet sommmeren 1986.
Man skulle ut i sin første sommerjobb, som kjøkkenassistent ved Müller hotellet på Heimdal utenfor Trondheim. Man ble kjørt ned av opphavet og skulle bo på hybel på et loslitt hybelhus som rommet ymse kasus fra skyggesiden av samfunnet. Ens onkel hadde ordnet med jobb og hybel og det var med en viss spenning man møtte opp på jobb første dagen.
Der var Kjell, Roard, Karsten, Ellen, Eirik, Arnt og mange flere man har glemt navnet på, men man ble satt i jobb og det gikk i biffsteking, baking, oppvask og skrubb og man prøvde å suge til seg all lærdom som ens kolleger øste av. Sommeren forsvant i en fei og man ble enda mere sikker på at det var kokk man skulle bli.
Kokkeskoler fulgte, Bodø, og Mosjøen var plassene man fikk banket lærdom inn i skallen på skolen og man lærte et og annet om det å bo på internat og hybellivets fristelser og feller. Mang en sen natt og en og annen dag med blodskutte øyne og en praktull bakrus der man satt på bakerste benk og strevde for ikke å sovne.
Millitæret var neste stasjon, og man ble plassert i byssa på en MTB og slingret rundt kysten i Nord Norge i 30 knop mens man balanserte kasseroller og tallerkener i sjøgang og stille. Her ble man kurert for sin sjøsyke en gang for alle, matosen, dieselstanken fra maskinrommet, og varmen fra byssa slo en i svime et par ganger men tilslutt ble det knapt hevet et øyenbryn når sjøen gikk grov og skipssjefen lekte cowboy blant holmer og skjær. En gang stengte man byssa og nektet plent å kokkelere mere før vi kom i land. Vestfjordens luner overrasket oss og det endte med at komfyren slet seg løs fra veggfestene og drev rodeo inne i byssa. Etter å ha fått den stemplet fast ble det ikke mere mat før vi fortøyde i Bodø by.
Man har vært innom mangt et sted på ferden, Torghatten feriesenter, Galeasen hotell, Torghatten Hotell var de neste stoppestedene før det bar til Svolvær for mere skolegang hybelliv og blodskutte øyne.
Vel hjemme etter skoleåret bar det tilbake til Torghatten Hotell der man startet som servitør og etterhvert ble restaurantsjef før man bestemte seg for å ta kokkefagbrev og vende tilbake til grytene igjen. Man er forøvrig kjøkkensjefen evig takkskyldig for at man fikk sjansen til å vende tilbake til grytene. Mang en kule varmt gikk det mellom veggene men man fikk sitt fagbrev tilslutt etter å ha svettet seg gjennom en dag på et skolekjøkken med strenge sensorer hengende over seg.
Tilslutt gikk ferden tilbake til Trondheim, Coffein, Dickens, Choice Hotel og tilslutt Bryggen gastronomi hvor man fikk anledning til å jobbe med utrolig dyktige folk og lærte fantastisk mye på de årene man svettet og bannet over grytene i a'la carte helvete - underbetalte var vi, men morro hadde vi det til gangs. Så moro at det nesten gikk på helsa løs men et sånt liv måtte ta slutt og man vendte nesa hjemover til Brønnøybyen igjen.
Man startet ved Sjøstua restaurant et prosjekt som desverre gikk konkurs og man endte opp i cooperativen. Nærmere bestemt Havnecafèen der man solgte kaffe og alskens kaker en stund før det bar videre til Iss Catering og jobb som kantineleder ved Brønnøysundregistrene. En utfordrende men tidvis stressende jobb, men med flotte kolleger og et arbeidsmilj man knapt kan huske.
Men slitasjen har for lenge siden meldt seg, rygg og knær har blitt skranglete og man har en diagnose som også spiller inn i livet. Man har lenge tenkt tanken på å finne noe annet - drøftet med seg selv men det ble med tankerekkene. Hold på så lenge det er moro tenkte man og moro har det vært nesten hele veien. Man er en kreativ sjel og har elsket å sveve over grytene i ulike kjøkken.
Men så kom tankene igjen, og denne gangen ble de dypere og tankerekkene lengre. Hvor ble det av smilet og roen når det kokte på kjøkkenet? Hvor ble det av leken? Og hvor ble det av evnen til å være kreativ som før og hvor ble det av motivasjonen og kraften til å stå på?
Man vet ikke, men svaret ligger i 24 år i bransjen, tusenvis av retter servert og laget til. Utallige drinker er servert og ikke så rent få er blitt kastet ut av puber og nattklubber man har vært og jobbet i. I rom man har rengjort og frokostbufèer man har stått opp til.
Man visste innerst inne at ens dager i gamet var talte, og for noen dager siden leverte man sin oppsigelse. Egentlig med lettet hjerte og sjelefred og det er med mange gode minner man ser tilbake på årene som har gått siden det hele startet sommeren i 1986.
Hva man skal finne på nå vites ikke i skrivende stund men en ting er sikkert. Det er slutt på å sveve over grytene og det er med en viss stolthet man forlater et yrke man mestrer godt. Men det blåser nye vinder og bare den vinden vet hvor man havner.
Også var det ikke mere i dette kapittelet, men nå startes et nytt et..
Man skulle ut i sin første sommerjobb, som kjøkkenassistent ved Müller hotellet på Heimdal utenfor Trondheim. Man ble kjørt ned av opphavet og skulle bo på hybel på et loslitt hybelhus som rommet ymse kasus fra skyggesiden av samfunnet. Ens onkel hadde ordnet med jobb og hybel og det var med en viss spenning man møtte opp på jobb første dagen.
Der var Kjell, Roard, Karsten, Ellen, Eirik, Arnt og mange flere man har glemt navnet på, men man ble satt i jobb og det gikk i biffsteking, baking, oppvask og skrubb og man prøvde å suge til seg all lærdom som ens kolleger øste av. Sommeren forsvant i en fei og man ble enda mere sikker på at det var kokk man skulle bli.
Kokkeskoler fulgte, Bodø, og Mosjøen var plassene man fikk banket lærdom inn i skallen på skolen og man lærte et og annet om det å bo på internat og hybellivets fristelser og feller. Mang en sen natt og en og annen dag med blodskutte øyne og en praktull bakrus der man satt på bakerste benk og strevde for ikke å sovne.
Millitæret var neste stasjon, og man ble plassert i byssa på en MTB og slingret rundt kysten i Nord Norge i 30 knop mens man balanserte kasseroller og tallerkener i sjøgang og stille. Her ble man kurert for sin sjøsyke en gang for alle, matosen, dieselstanken fra maskinrommet, og varmen fra byssa slo en i svime et par ganger men tilslutt ble det knapt hevet et øyenbryn når sjøen gikk grov og skipssjefen lekte cowboy blant holmer og skjær. En gang stengte man byssa og nektet plent å kokkelere mere før vi kom i land. Vestfjordens luner overrasket oss og det endte med at komfyren slet seg løs fra veggfestene og drev rodeo inne i byssa. Etter å ha fått den stemplet fast ble det ikke mere mat før vi fortøyde i Bodø by.
Man har vært innom mangt et sted på ferden, Torghatten feriesenter, Galeasen hotell, Torghatten Hotell var de neste stoppestedene før det bar til Svolvær for mere skolegang hybelliv og blodskutte øyne.
Vel hjemme etter skoleåret bar det tilbake til Torghatten Hotell der man startet som servitør og etterhvert ble restaurantsjef før man bestemte seg for å ta kokkefagbrev og vende tilbake til grytene igjen. Man er forøvrig kjøkkensjefen evig takkskyldig for at man fikk sjansen til å vende tilbake til grytene. Mang en kule varmt gikk det mellom veggene men man fikk sitt fagbrev tilslutt etter å ha svettet seg gjennom en dag på et skolekjøkken med strenge sensorer hengende over seg.
Tilslutt gikk ferden tilbake til Trondheim, Coffein, Dickens, Choice Hotel og tilslutt Bryggen gastronomi hvor man fikk anledning til å jobbe med utrolig dyktige folk og lærte fantastisk mye på de årene man svettet og bannet over grytene i a'la carte helvete - underbetalte var vi, men morro hadde vi det til gangs. Så moro at det nesten gikk på helsa løs men et sånt liv måtte ta slutt og man vendte nesa hjemover til Brønnøybyen igjen.
Man startet ved Sjøstua restaurant et prosjekt som desverre gikk konkurs og man endte opp i cooperativen. Nærmere bestemt Havnecafèen der man solgte kaffe og alskens kaker en stund før det bar videre til Iss Catering og jobb som kantineleder ved Brønnøysundregistrene. En utfordrende men tidvis stressende jobb, men med flotte kolleger og et arbeidsmilj man knapt kan huske.
Men slitasjen har for lenge siden meldt seg, rygg og knær har blitt skranglete og man har en diagnose som også spiller inn i livet. Man har lenge tenkt tanken på å finne noe annet - drøftet med seg selv men det ble med tankerekkene. Hold på så lenge det er moro tenkte man og moro har det vært nesten hele veien. Man er en kreativ sjel og har elsket å sveve over grytene i ulike kjøkken.
Men så kom tankene igjen, og denne gangen ble de dypere og tankerekkene lengre. Hvor ble det av smilet og roen når det kokte på kjøkkenet? Hvor ble det av leken? Og hvor ble det av evnen til å være kreativ som før og hvor ble det av motivasjonen og kraften til å stå på?
Man vet ikke, men svaret ligger i 24 år i bransjen, tusenvis av retter servert og laget til. Utallige drinker er servert og ikke så rent få er blitt kastet ut av puber og nattklubber man har vært og jobbet i. I rom man har rengjort og frokostbufèer man har stått opp til.
Man visste innerst inne at ens dager i gamet var talte, og for noen dager siden leverte man sin oppsigelse. Egentlig med lettet hjerte og sjelefred og det er med mange gode minner man ser tilbake på årene som har gått siden det hele startet sommeren i 1986.
Hva man skal finne på nå vites ikke i skrivende stund men en ting er sikkert. Det er slutt på å sveve over grytene og det er med en viss stolthet man forlater et yrke man mestrer godt. Men det blåser nye vinder og bare den vinden vet hvor man havner.
Også var det ikke mere i dette kapittelet, men nå startes et nytt et..
lørdag 22. mai 2010
Snooze..
Man klapper til vekkerklokken hver morgen kl.06.00. En time før man skal stille i uniform opplagt og klar for dagens dont. Idet man blir røsket ut av drømmelandet av bruduljen på nattbordet som så brutalt blåser revelje trykker man på snoozeknappen, og man har ni nye minutter under dyna før man hutrende raver ut på badet og er bannende i gang med dagen når man ser seg selv i speilet og undrer seg fælt på hvorfor man i det hele tatt har stått opp.
En slik morgen kom man til å dagdrømme om en livets snoozeknapp. Mange av oss fyker rundt i livet og for en tid tilbake kom det ett nytt ord inn i hverdagen, tidsklemma.
En klemme mange stadig får fingrene inn i.
Men tenk hvor deilig det hadde vært når man stresser avgårde til barnehage og skal hente sine håpefulle før stengetid. Et trykk på livets snoozeknapp og vips en liten utsettelse og kanskje litt lavere blodtrykk?
Og når man sitter på et svaberg med sin kjæreste og titter på en solnedgang med et glass chablis i hånden og man bare ønsker at solen aldri gikk ned. Et trykk på livets snoozeknapp og man hadde igjen kjøpt seg noen dyrebare minutter der man sitter og kjenner på gleden ved å elske noen og det å bare være til.
Eller når man sitter det med regningsbunken og skal gjøre opp for sine handlinger den aktuelle måneden og man heller hadde mere lyst til kjøpe noe man trenger til sin hobby. Det formelig verker i kroppen etter en ny linse til kameraet eller man har kost seg med drømmeshopping på ebay og andre nettsteder hvor det bugner av tilbud. Et trykk på snoozeknappen og man hadde kjøpt seg en betalingutsettelse.
Og slik kunne man fortsatt å dagdrømme, men man blir brutalt revet av drømmen der man står og henger over vasken på badet mens man mismodig titter på et ansikt herjet av søvnen. Man har nemlig trykket på snoozeknappen inne på soverommet og der hyler det en beskjed om å komme seg på jobb.
I en perfekt verden kunne man hatt en slik knapp, den eksisterer ikke men det er lov å dagdrømme og det akter man å fortsette med. Det er ens egen vei ut av tidsklemma.
En slik morgen kom man til å dagdrømme om en livets snoozeknapp. Mange av oss fyker rundt i livet og for en tid tilbake kom det ett nytt ord inn i hverdagen, tidsklemma.
En klemme mange stadig får fingrene inn i.
Men tenk hvor deilig det hadde vært når man stresser avgårde til barnehage og skal hente sine håpefulle før stengetid. Et trykk på livets snoozeknapp og vips en liten utsettelse og kanskje litt lavere blodtrykk?
Og når man sitter på et svaberg med sin kjæreste og titter på en solnedgang med et glass chablis i hånden og man bare ønsker at solen aldri gikk ned. Et trykk på livets snoozeknapp og man hadde igjen kjøpt seg noen dyrebare minutter der man sitter og kjenner på gleden ved å elske noen og det å bare være til.
Eller når man sitter det med regningsbunken og skal gjøre opp for sine handlinger den aktuelle måneden og man heller hadde mere lyst til kjøpe noe man trenger til sin hobby. Det formelig verker i kroppen etter en ny linse til kameraet eller man har kost seg med drømmeshopping på ebay og andre nettsteder hvor det bugner av tilbud. Et trykk på snoozeknappen og man hadde kjøpt seg en betalingutsettelse.
Og slik kunne man fortsatt å dagdrømme, men man blir brutalt revet av drømmen der man står og henger over vasken på badet mens man mismodig titter på et ansikt herjet av søvnen. Man har nemlig trykket på snoozeknappen inne på soverommet og der hyler det en beskjed om å komme seg på jobb.
I en perfekt verden kunne man hatt en slik knapp, den eksisterer ikke men det er lov å dagdrømme og det akter man å fortsette med. Det er ens egen vei ut av tidsklemma.
Mere vår..
Lek i photoshop etter en tur i bakgården
Nok en macro, jeg liker rett og slett å pusle med slike.
Blikket falt på dette løvet fra fjorårets sommer.
lørdag 15. mai 2010
Long road to ruin...
Et verbalt ballespark til veimyndighetene, det være seg i stat eller kommune.
Hvor mange hundre milloner dere hvert år tar inn i ulike avgifter fra oss som bruker bil mer eller mindre daglig vites ikke. Men veistandarden og vedlikholdet i dette verdens rikeste land tenderer til det latterlige. Vi blir sammenlignet med Albania!??! Dvs bare Albania er verre enn oss når det kommer til veistandard. Noe å være stolt av? Neh..
Fra ulike automobilforbund ropes det varsko om en foreldet bilpark som også tenderer til det farlige for enkelte. Hvorfor? Avgifter og ikke gud og hvermansen spanderer hundretusener på bil når nåtidens bilelektronikk knapt nok tåler en bump i veien!
Det humper og går bokstavelig talt, og mennesker mister liv pga av at de som styrer moder Norge har total vegring mot å bevilge midler til veiene våre. Man har selv holdt på å forulykke pga diverse forsømmelser i vedlikeholdet. Og man kjenner det koker intenst når livet settes på spill langs veiene i dette landet.
Og en ting man finner merkelig er disse pussige brøytebudsjettene som lokale regnenisser så fiffig snekrer sammen! Eller for å formulere det helt riktig, som de ikke snekrer sammen.. Men det merkelig er at det hver eneste vinter kommer snø som igjen på et magisk vis blir til hålkeføre!! Og den kommer som en bombe hvert eneste år, altså vinteren! Men brøytebudsjetter? Nei, de finnes knapt. Og hvem får regningen? Joda, bilister som gjør sitt ytterste for å holde seg på veier som knapt blir brøytet og strødd noe som igjen fører til en avgift i form av økte priser på forsikringer.
Det er nesten så det er litt ille at krigen mot Hitler og hans kumpaner ikke fikk fortsette til de hadde fått bygd ferdig alle veiene de hadde planlagt for dette landet. Nå gikk det ikke slik, og det er jo egentlig en lettelse. Men sett i lys av hva vi har å vedlikeholde i dag hadde vi hatt et litt annet utgangspunkt enn de traktorstiene vi ferdes etter i dag.
Tidvis lynende forbannet og smått generaliserende? Jepp, men hvor mange liv skal myndighetene ha på samvittigheten før de innser at noe må gjøres?
I have a dream sa Martin Luther King, det har man selv også og en gedigen verkstedregning som veistandarden må ta deler av skylden for.
En duft av sommer..
I det siste har de fleste av oss som har tilgang på tv og radio sikkert lagt merke til at det nærmer seg grillsesong igjen. Matvaregigantene fallbyr ulike sortiment, og glorete reklamefilmer med et volum som får en stakkar til å spinne ut av sofaen der man prøver å slumre etter middag.
Og med det samme snøen såvidt har forlatt oss for denne gangen, forøvrig etter et par sterke comeback og man er ikke helt trygg på det ikke kommer mere som den pessimist man er. Når temperaturen har krøpet opp til at folket kan være ute ikledd fleece eller annet varmt tøy så er det i gang.
Man var i aften ute og promenerte med sine to firbente og det var ikke til å ta feil av. En klam duft av grillkull, tennveske, svidde øyenbryn og sommerkoteletter kjøpt på tilbud svevde ut fra ulike hager der telen knapt har sluppet taket og en og annen vettskremt vårblomst titter frem fra blomsterbedene. Og de firbente snuste mere enn en gang i været der vi vandret langs nystriglete hager.
Folket marinerer, lager salater, dressinger, byttes oppskrifter og noen vokter sine hemmeligheter som en ørnemamma i redet sitt. Gud forby å dele en mulig delikatesse med den "jævla" naboen.. Det investeres i gassgriller, kulegriller og for ikke å glemme grillen fra helvete - engangsgrillen! Industrien spyr ut ulike råvarer av ymse kvalitet og folket biter lystig på i rusen av sommer, eller kanskje man heller skulle si at de biter på i en sky av røykforgiftning? Man vet ikke, men tillater seg å stille et og annet spørsmål rundt dette. Man har tuslet litt rundt i de ulike ferskvareavdelinger og man er ikke imponert..
F.eks. Ulike typer marinert kjøtt, ta koteletter! Marinaden setter kun smak på kjøttet men mange lever desverre i den villfarelsen at dette også mørner kjøttet? Epic fail.. Skal kjøtt mørnes må det tilsettes ulike stoffer som setter igang en prosess i kjøttet. Olivenolje gjør ikke det desverre!
Og mange av de ulike grilloljer som koster altfor mye pr flaske etter hva folket betaler er det også mye rart i. F.eks sukker. Og noen lurer på hvorfor maten blir så lett svidd når de bruker oljer eller det være seg barbequesauser, svaret er ofte en kombinasjon av sukkeret og at varmen på grillen er altfor høy. Forøvrig et merkelig fenomen det der at grillen er for varm. Jeg hørte en fyr klage en gang over at når maten var ødelagt da var grillen passe varm... Joda, sier ikke mere.
Som du som nå leser dette sikkert har skjønt er man ingen stor fan av grilling. Selv foretrekker man å kokkelere på et kjøkken og heller bære maten derifra enn å risikere liv, lemmer og mat over grillkull og tennveske. Indrefilèten av svin blir bedre når den er pannestekt i en panne enn når den bærer preg av å ha vært flammenes rov og smaken går i retning av blåtind tennveske. Forøvrig har man tilgode å finne en vin som matcher den siste smaken.
Man skal på ingen måte ta kosen fra folk, og man ser helt klart det sosiale i det. Og man har mang en gang tatt del i ulike selskapelige evenementer i ulike hager og man har kost seg kongelig og fått en og annen overraskelse både i positiv og negativ retning. Men som man sa, man liker å holde på med det selv. Forutinntatt? Ikke så rent lite men etter en haug med år i matbransjen har man lært bedre måter å lage mat på og derfor dette lett raljerende innlegget. Man mener intet vondt og det er bare grille i vei og måtte folket få en fantastisk sommer.
Men bare en ting tilslutt det er heller ikke ufarlig!
-Man husker ennå da ens salige morfar murte opp grill i hagen. Lecablokker ble brukt, men det glemt en ting - ventilasjon!!
Så da vidunderet skulle testes gikk det som måtte.. Etter å ha fyllt på grillkull og fyrt opp skaberakket, lagt på koteletter, pølser og andre lekkerheter skjedde det noe som kunne ha forandret det lille lokalsamfunnet for alltid.
Det smalt noe så alldeles vidunderlig, han ved grillen forsvant i en sky av røyk og et gnistfokk av dimensjoner - koteletter og pølser hang som julepynt rundt om i grantrærne og rundt grillen så det ut som en granat hadde slått ned. Ingen kom tilskade, ihvertfall ikke av annet en lettelsens latter, og det snakkes fremdelses om the big bang hver eneste sommer når vi sitter på verandaen og ser ned på de sørgelige restene av det hjemmesnekrede prosjektet som endte sine dager som en liten Eyafjelljøkur..
Og en gang til kos dere med grillmaten og har dere noen tips til en forfallen griller tas de gjerne i mot.
Until later :-)
Og med det samme snøen såvidt har forlatt oss for denne gangen, forøvrig etter et par sterke comeback og man er ikke helt trygg på det ikke kommer mere som den pessimist man er. Når temperaturen har krøpet opp til at folket kan være ute ikledd fleece eller annet varmt tøy så er det i gang.
Man var i aften ute og promenerte med sine to firbente og det var ikke til å ta feil av. En klam duft av grillkull, tennveske, svidde øyenbryn og sommerkoteletter kjøpt på tilbud svevde ut fra ulike hager der telen knapt har sluppet taket og en og annen vettskremt vårblomst titter frem fra blomsterbedene. Og de firbente snuste mere enn en gang i været der vi vandret langs nystriglete hager.
Folket marinerer, lager salater, dressinger, byttes oppskrifter og noen vokter sine hemmeligheter som en ørnemamma i redet sitt. Gud forby å dele en mulig delikatesse med den "jævla" naboen.. Det investeres i gassgriller, kulegriller og for ikke å glemme grillen fra helvete - engangsgrillen! Industrien spyr ut ulike råvarer av ymse kvalitet og folket biter lystig på i rusen av sommer, eller kanskje man heller skulle si at de biter på i en sky av røykforgiftning? Man vet ikke, men tillater seg å stille et og annet spørsmål rundt dette. Man har tuslet litt rundt i de ulike ferskvareavdelinger og man er ikke imponert..
F.eks. Ulike typer marinert kjøtt, ta koteletter! Marinaden setter kun smak på kjøttet men mange lever desverre i den villfarelsen at dette også mørner kjøttet? Epic fail.. Skal kjøtt mørnes må det tilsettes ulike stoffer som setter igang en prosess i kjøttet. Olivenolje gjør ikke det desverre!
Og mange av de ulike grilloljer som koster altfor mye pr flaske etter hva folket betaler er det også mye rart i. F.eks sukker. Og noen lurer på hvorfor maten blir så lett svidd når de bruker oljer eller det være seg barbequesauser, svaret er ofte en kombinasjon av sukkeret og at varmen på grillen er altfor høy. Forøvrig et merkelig fenomen det der at grillen er for varm. Jeg hørte en fyr klage en gang over at når maten var ødelagt da var grillen passe varm... Joda, sier ikke mere.
Som du som nå leser dette sikkert har skjønt er man ingen stor fan av grilling. Selv foretrekker man å kokkelere på et kjøkken og heller bære maten derifra enn å risikere liv, lemmer og mat over grillkull og tennveske. Indrefilèten av svin blir bedre når den er pannestekt i en panne enn når den bærer preg av å ha vært flammenes rov og smaken går i retning av blåtind tennveske. Forøvrig har man tilgode å finne en vin som matcher den siste smaken.
Man skal på ingen måte ta kosen fra folk, og man ser helt klart det sosiale i det. Og man har mang en gang tatt del i ulike selskapelige evenementer i ulike hager og man har kost seg kongelig og fått en og annen overraskelse både i positiv og negativ retning. Men som man sa, man liker å holde på med det selv. Forutinntatt? Ikke så rent lite men etter en haug med år i matbransjen har man lært bedre måter å lage mat på og derfor dette lett raljerende innlegget. Man mener intet vondt og det er bare grille i vei og måtte folket få en fantastisk sommer.
Men bare en ting tilslutt det er heller ikke ufarlig!
-Man husker ennå da ens salige morfar murte opp grill i hagen. Lecablokker ble brukt, men det glemt en ting - ventilasjon!!
Så da vidunderet skulle testes gikk det som måtte.. Etter å ha fyllt på grillkull og fyrt opp skaberakket, lagt på koteletter, pølser og andre lekkerheter skjedde det noe som kunne ha forandret det lille lokalsamfunnet for alltid.
Det smalt noe så alldeles vidunderlig, han ved grillen forsvant i en sky av røyk og et gnistfokk av dimensjoner - koteletter og pølser hang som julepynt rundt om i grantrærne og rundt grillen så det ut som en granat hadde slått ned. Ingen kom tilskade, ihvertfall ikke av annet en lettelsens latter, og det snakkes fremdelses om the big bang hver eneste sommer når vi sitter på verandaen og ser ned på de sørgelige restene av det hjemmesnekrede prosjektet som endte sine dager som en liten Eyafjelljøkur..
Og en gang til kos dere med grillmaten og har dere noen tips til en forfallen griller tas de gjerne i mot.
Until later :-)
No livnar det i lundar
Bevæpnet med macrolinse og stativ tok jeg meg en runde bak casaen her jeg bor og det spirer og gror så smått. Og sevjen stiger også hos undertegnede.
Bjørka spirer.
"Sømri" som vi kaller den.
Solen hadde ikke fått vekk alt regnet fra i natt.
Fargerikt og vakkert i solveggen.
Ikke det mest originale men den hører liksom med.
Fjorårets grønt er historie og skal forsvinne i det lange gresset som er på vei.
Av jord er du kommet, til gjord skal du bli og fra jorden skal du atter oppstå.
Bjørka spirer.
"Sømri" som vi kaller den.
Solen hadde ikke fått vekk alt regnet fra i natt.
Fargerikt og vakkert i solveggen.
Ikke det mest originale men den hører liksom med.
Fjorårets grønt er historie og skal forsvinne i det lange gresset som er på vei.
Av jord er du kommet, til gjord skal du bli og fra jorden skal du atter oppstå.
torsdag 13. mai 2010
Nei, jeg er ikke gal!
Om du ser meg vandrende langs veien med schäfertispa Carmen mens jeg snakker med den. Om du hører meg si med blid stemme bra, så flink,nydelig og flott! Nei, jeg er ikke gal.. Og om du ser meg gå to skritt for deretter stoppe og gjøre det samme om og om igjen, nei jeg er ikke gal!
Du må gjerne heve et øyenbryn, og tenke dine egne tanker. Men gal? Neida, vi trener på å gå pent i bånd og ros og belønning er viktige elementer i den sammenhengen.
Og bare sånn til info..
Du må gjerne heve et øyenbryn, og tenke dine egne tanker. Men gal? Neida, vi trener på å gå pent i bånd og ros og belønning er viktige elementer i den sammenhengen.
Og bare sånn til info..
Roots'n 2009
Ska Patrol startet rabaldret, og makan til lurveleven og spilleglede har jeg knapt nok sett.Og vi forlot alle sammen teltet smilende,og lettere beruset av musikk og leskende sommerdrikke.
Solblomsten lot dansefoten ta overhånd i solskinnet.
Gudbedre som det smalt, Audrey Horne gikk på scenen og øste ut heidundrende rock'n roll som fikk tørrfiskbrygga til å knake i sammenføyningene. Hørselen min blir vel aldri den samme igjen, men morro!! Det var det :)
Samme band og når jeg hører etter kan jeg ennå høre pipingen i ørene mine...
Big Bang spilte også opp til "dans" og bekreftet sin status som et liveband av store dimensjoner. Jeg ble imponert og har i ettertid stadig lånt øre til denne gjengen.
Mere "surferock"
Mr. Greni live on stage..
tirsdag 11. mai 2010
Ny dag, nye piller, flere bivirkninger og livskvalitet..
Det har i den senere tid bygget seg opp en del uro og spenning i kroppen og med dette det vanlige mønstret med å trekke seg inn i seg selv.
Klok av skade tok man denne gangen i bruk helseapparatet før man gikk helt ned i kjelleren og "noiaen" fikk ballegrep på sjelslivet. Så man ringte opp sin fastlege og fikk en nødtime hos denne. Og etter å ha lagt frem problematikken ville denne øke dosen av ens faste medisin, lamictalen.
Man har lenge vært klar på å uttrykke sin bekymring for bivirkninger på disse på disse preparatene man dytter i seg i det daglige. Og man har prøvd ut mange ulike piller og byttet disse ut når man kom utenfor komfortsonen når det gjaldt de aktuelle piller. Så også med de nåværende, det tok en dag så var der straks en endring i en allerede sliten kropp..
Etter en prat med en psykiatrisk sykepleier fikk man anbefalt noe annet "gøyalt" mot sin uro slik at skuldrene atter kunne synke bak ørene. Denne garanterte at det ikke var noe "apedop" og atter bar det tilbake til hr.pilletriller og man ble utstyrt med en resept. Man tuslet lydig ned til det lokale apotek og fikk sine piller - vel hjemme skulle den første inntas umiddelbart.
Etter ti minutter måtte man sette seg ned - svimmelheten tok fullstendig overhånd. Etterhvert fikk man kontrollen tilbake og man luftet sine firbente og vel hjemme havarerte man på sofaen - en fire timer lang middagshvil fulgte..
Og da man klarte å få kontroll over hode, ben og armer var det atter tid for å ta kveldsdosen og man ble øyeblikkelig ekspedert over til "lykkelandet" igjen. Man våkner i formiddag, ute av stand til å orientere seg når man etterhvert kommer seg på bena er det som å rave rundt i grisefylla på et slingrete båtdekk - hangoveren er alldeles "praktfull"!
Man er klar over at der er variasjoner fra menneske til menneske, men man er skremt. Og som man har sagt er at den livskvaliteten som er tilgjengelig for oss som er bipolare er verdt å holde tak i. Og når den blir borte i en tåke av pillerus er det ikke mye artig lengre..
Når man atter har time hos sin fastlege skal man si ifra i klartekst - Det er snakk om mitt liv og det er viktig. Husk det..
lørdag 8. mai 2010
Forfallet...
På en sidevei fant jeg denne plassen, forlatt og forfallent. Det som en gang var en perle var nå på vei over i historien. Det var som om jeg nesten kunne føle ensomheten der jeg vandret rundt på eiendommen - et hus forlatt for å dø for vær og vind...
Nesten som et speil til dagens bruk og kast mentalitet og kanskje til og med forfallet i samfunnet rundt oss...
Nesten som et speil til dagens bruk og kast mentalitet og kanskje til og med forfallet i samfunnet rundt oss...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
