Det har i den senere tid bygget seg opp en del uro og spenning i kroppen og med dette det vanlige mønstret med å trekke seg inn i seg selv.
Klok av skade tok man denne gangen i bruk helseapparatet før man gikk helt ned i kjelleren og "noiaen" fikk ballegrep på sjelslivet. Så man ringte opp sin fastlege og fikk en nødtime hos denne. Og etter å ha lagt frem problematikken ville denne øke dosen av ens faste medisin, lamictalen.
Man har lenge vært klar på å uttrykke sin bekymring for bivirkninger på disse på disse preparatene man dytter i seg i det daglige. Og man har prøvd ut mange ulike piller og byttet disse ut når man kom utenfor komfortsonen når det gjaldt de aktuelle piller. Så også med de nåværende, det tok en dag så var der straks en endring i en allerede sliten kropp..
Etter en prat med en psykiatrisk sykepleier fikk man anbefalt noe annet "gøyalt" mot sin uro slik at skuldrene atter kunne synke bak ørene. Denne garanterte at det ikke var noe "apedop" og atter bar det tilbake til hr.pilletriller og man ble utstyrt med en resept. Man tuslet lydig ned til det lokale apotek og fikk sine piller - vel hjemme skulle den første inntas umiddelbart.
Etter ti minutter måtte man sette seg ned - svimmelheten tok fullstendig overhånd. Etterhvert fikk man kontrollen tilbake og man luftet sine firbente og vel hjemme havarerte man på sofaen - en fire timer lang middagshvil fulgte..
Og da man klarte å få kontroll over hode, ben og armer var det atter tid for å ta kveldsdosen og man ble øyeblikkelig ekspedert over til "lykkelandet" igjen. Man våkner i formiddag, ute av stand til å orientere seg når man etterhvert kommer seg på bena er det som å rave rundt i grisefylla på et slingrete båtdekk - hangoveren er alldeles "praktfull"!
Man er klar over at der er variasjoner fra menneske til menneske, men man er skremt. Og som man har sagt er at den livskvaliteten som er tilgjengelig for oss som er bipolare er verdt å holde tak i. Og når den blir borte i en tåke av pillerus er det ikke mye artig lengre..
Når man atter har time hos sin fastlege skal man si ifra i klartekst - Det er snakk om mitt liv og det er viktig. Husk det..
Hei.
SvarSlettSynes det med å snakke i klartekst høres fornuftig ut. For det er som du sier ditt liv. Viktig.
Fin blogg med masse flotte bilder:-)
Ha en fin kveld.
Krysser fingrene for at du får noen piller som fungerer....Ser at du bruker epilepsimedisiner. Disse skal jo trappes opp og ned ganske forsiktig... Men det er vel den nye som ikke fungerer sammen med den du har fra før. Og, det er kjempepositivt at du selv har innsikt og ber om hjelp før det hoper seg opp.... Lykke til....
SvarSlett