Nattevakten (og noen historier fra nattlige turer langs riksveiene)

En gammel erindring fra dagene og nettene i W394

*tikk tikk tikk* Taksametret hoster opp en en adresse og skiftet er i gang. Bilen er ennå kald og fysen og sitt stille sinn vet man bare at dette vil bli kommentert. Man setter giret i D og gir seg natten i vold…Man ankommer adressen som er anvist og spretter ut av bilen for å hjelpe en person som er redd for å falle på isen og trenger all hjelp man kan tilby. Etter litt lemping på en stiv gammel kropp er denne trygt fastspent og man spenner seg selv fast og ber om en adresse. Og joda, den kalde bilen blir kommentert. Praten går på turen og man må le av denne personens lune selvironi når denne takker for hjelpen vel fremme..

Man skynder seg til sentrum igjen, bilen har fått opp tempen og begynner å bli levelig inne i og man gleder seg til en kopp kaffe og litt “jåsprat” på sentralen. *tikk tikk tikk* en ny adresse åpenbarer seg og man trykker ja tasten, en ny tur og en ny historie.. Man kjenner denne adressen og litt tenksom ankommer man og blir stående å vente. Og vente, man ringer til personen og sier at man venter på denne og får et surt svar.. Jaja tenker man, dagens første surpomp på andre turen – ikke verst..Man får langt om lenge personen i bilen og denne gir seg straks i kast med en diskusjon om ventetaksten – man smeller sitt ess i bordet med en gang, takstheftet. Tausheten er øredøvende resten av turen, man prøver seg på et blidt god helg når turen er over men får bare smellet fra døra i trynet og man gleder seg nok en gang til en kaffe..

Da man begynte i drosjegamet trodde man i sin grenseløse naivitet at det å frakte mennesker fra a til b skulle være enkelt. Og det er det også, men kjøringen er bare en del av jobben. Man er sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger etc.. Og det er det utfordringene ligger fant man fort ut. Vær og føre kan være skikkelig ille og man har vært i grøfta og hengt til tørk der til spott og spe.. I brøytekanten da bilen bare skled ned en bakke og man hadde et ublidt møte med en lyktestolpe en tidlig søndag morgen… Pasasjeren bråvåknet ihvertfall da denne var hjemme!!

Natten fyker avgårde, det er fullt trøkk og man kjører det man tør på glatte veier, man sender en vennlig tanke til eieren som har kjøpt piggdekk slik at “mercen” ligger bra på veiene og i tillegg blir man av og til hjulpet av en uovertruffen elektronikk som hjelper stødig til om man blir for kjapp ut av en sving..

Taksametret tikker ustanselig og man har satt på en cd med diverse korps og mannskor som flerrer gjennom duren av motoren da man er på retur etter å ha vært ute på landet en tur, i byen koker det og nattevakt lederen er på tlf om man ikke er i byen snart. Joda sier man, behold buksa på man er straks i byen…Ny tur og det bærer ut på landet igjen, et par denne gangen.

Mann og dame på vei hjem den ene i storform den andre grågrønn i ansiktet, så man kjører pent og sørger for at bilen går jevnt gjennom svinger slik at madamen i baksetet ikke skal bli verre…
Mannen raljerer fælt med stakkaren i baksetet og man må trekke litt på smilebåndet da denne spør “skal vi gå ut igjen i morra?” svaret er “ææælllgghhh” og man er evig takknemmelig for at man har åpnet vinduet slik at ladningen går ut av bilen og ikke inni… Man tenker at der sparte du noen tusenlapper og så er vi fremme og de to vakler inn og har en vond dag foran seg..

På returen tenker man på tidligere episoder, og en annen retur da man ble var noe i veikanten på en øde strekning. Man stoppet bilen for å ta en nærmere kikk og finner en ung jente gråtende. Man sjekker om denne er skadet men skjønner fort at her er det hjertet som er knust. Dumpet av kjæresten og verden har gått under. Man setter seg ved siden av denne og sier ingenting – bare sitter der og lytter etterhvert som fornuften tar over for gråten som nesten har kvalt henne..Kom sier man, jeg kjører deg hjem! Har ingen penger er svaret. Spiller ingen rolle, kom nå så svinger jeg deg hjem. Og i bilen deler man litt av seg selv, historier om knuste hjerter og om håpet som alltids finnes bare man leter. Og når man er fremme har man klart å lokke frem et smil og kanskje et håp, man får ihvertfall en stor takk og suser videre i natten med et smil om munnen..

*tikk tikk tikk* man blir revet ut av dagdrømmen og er tilbake på nattskiftet, en ny adresse og en ny historie som alltid. Tilslutt hører man på radioen at nyhetene klokka åtte begynner. Man skal hjem og sove noen timer før den firbente blåser revelje og en ny dag er igang.. En ny natt som sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger og koffertbærer er over og flere kommer…