tag:blogger.com,1999:blog-17382156271904149812024-03-13T19:54:56.928+01:00Med kamera på slepBetraktinger, skråblikk med anslag av den nord – norske kunsten i å overdrive og et og annet verbalt ballespark. Og en erkjennelse av at sutring gjør seg best i skriftlig form :-)Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.comBlogger58125tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-59100497896795909832012-12-20T13:58:00.002+01:002012-12-20T13:58:56.176+01:00Fra begynnelsen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ikke mange dagene gammel</div>
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiAwfaKYWD0Jnr6jvLmk4_YZlpwQA6O40R-NJCWX0a56tQ3xPMervuOMOuCidxmj1c9UEmTHedoqCWArUPrTWMDmKvOrMjK752u_NKfTM0oVyVPM6bSwcnJ7bfQRFEdspnaiZ3JhqQgF-n/s1600/Emmelin+Iphone+(10).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiAwfaKYWD0Jnr6jvLmk4_YZlpwQA6O40R-NJCWX0a56tQ3xPMervuOMOuCidxmj1c9UEmTHedoqCWArUPrTWMDmKvOrMjK752u_NKfTM0oVyVPM6bSwcnJ7bfQRFEdspnaiZ3JhqQgF-n/s320/Emmelin+Iphone+(10).JPG" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Supporter utstyr ble kjøpt inn tidlig</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNuNg6Dv81VqkQ-_1Pe3cHh1brU7f6w5kX22zwF8XmX-u7BjAUbuuhhRNRqy_TwlFfCNGrG5-iR46ZLzBSEod4pCPNv2WfARDH5SYk30EZfZ43UJ968NrrUhc26m6i-Cp9413uIzoLpNyV/s1600/Emmelin+nyf%C3%B8dt+(57).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNuNg6Dv81VqkQ-_1Pe3cHh1brU7f6w5kX22zwF8XmX-u7BjAUbuuhhRNRqy_TwlFfCNGrG5-iR46ZLzBSEod4pCPNv2WfARDH5SYk30EZfZ43UJ968NrrUhc26m6i-Cp9413uIzoLpNyV/s320/Emmelin+nyf%C3%B8dt+(57).JPG" width="261" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
På sykehuset</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9Qm1PRRAzx2LNEtpMXBNM2ZK73Sqzn74r9o6Fo8sc7oFGw8I6XFwZ2ymZ9dxuK_GbRPECRVlBqJAucFsre3M6pK1U5NADlZfUqZWKVRftIs53IMmZ37POtaBM6nxKQP-YSyU_0G97Y3vM/s1600/Emmelin+nyf%C3%B8dt+(31).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="146" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9Qm1PRRAzx2LNEtpMXBNM2ZK73Sqzn74r9o6Fo8sc7oFGw8I6XFwZ2ymZ9dxuK_GbRPECRVlBqJAucFsre3M6pK1U5NADlZfUqZWKVRftIs53IMmZ37POtaBM6nxKQP-YSyU_0G97Y3vM/s320/Emmelin+nyf%C3%B8dt+(31).JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Matstajonen</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1VeRUa6l1FDxa_KLyesG9YK2PzllNx3xAaglwqMA1EpAY5UCVIO_MCGrbKyNU_HqRU8yjoA0r47CrX8tIxo1YW25aICCg7l3CFerV4epkiVbGhh4Z76Ut_VgHgxPVsE_oVgILyyvk-5tE/s1600/P%C3%B8n%C3%A5+sv+(5).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1VeRUa6l1FDxa_KLyesG9YK2PzllNx3xAaglwqMA1EpAY5UCVIO_MCGrbKyNU_HqRU8yjoA0r47CrX8tIxo1YW25aICCg7l3CFerV4epkiVbGhh4Z76Ut_VgHgxPVsE_oVgILyyvk-5tE/s320/P%C3%B8n%C3%A5+sv+(5).JPG" width="271" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Sover søtt</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-15693337942653050692012-12-20T13:38:00.000+01:002012-12-20T13:38:29.224+01:00Mor og barn<br />
Det ble etterhvert noen bilder, et favorittene er dette.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5LVeU5-zdHUEzo6j8PR5B0lBnDTuC8mPiWIKEKnph3dQZAa-1CI2KKyTj_-v1boupbGHBEY7Cppdh9DEWWVjNPgwsoBfCtEpYYSaNGhK0JL3vRMsjqzJes5mw8KZ4gFVvsaYmmCjI10eg/s1600/Ammemamma.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5LVeU5-zdHUEzo6j8PR5B0lBnDTuC8mPiWIKEKnph3dQZAa-1CI2KKyTj_-v1boupbGHBEY7Cppdh9DEWWVjNPgwsoBfCtEpYYSaNGhK0JL3vRMsjqzJes5mw8KZ4gFVvsaYmmCjI10eg/s320/Ammemamma.JPG" width="213" /></a></div>
Mamman og pønå koser segMed kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-38344300614820731942012-12-20T12:43:00.000+01:002012-12-20T12:43:23.484+01:00Nybakt pappa<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ9z_NEG_Uk9YAZiZhc2MuhE35T-3NVW8XtqYwHYOlg8j-5xDu0JkxM9Ytl_buYXBK9ixzKUYye6SsMQx8wUnGMStXAtelftfHreNBKLiRTEFvzYHnFPcA4TjKzwtBIzrngP_vFxPDpahY/s1600/Emmelin+nyf%C3%B8dt+(61).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ9z_NEG_Uk9YAZiZhc2MuhE35T-3NVW8XtqYwHYOlg8j-5xDu0JkxM9Ytl_buYXBK9ixzKUYye6SsMQx8wUnGMStXAtelftfHreNBKLiRTEFvzYHnFPcA4TjKzwtBIzrngP_vFxPDpahY/s320/Emmelin+nyf%C3%B8dt+(61).JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Man er lettere stresset, ikke så rent lite stolt, redd og klarer ikke helt å ta innover seg alt som skjer. Blomster, lykkeønskninger, sms, og telefonen går varm. Og midt oppe i dette ei vakker lita pøna, helt hjelpeløs som titter storøyd på mamma og pappa. Det er så intenst, så sterkt men samtidig er det fredfullt å se fruen amme den lille.<br />
<br />
Etterhvert senkes skuldrene og man tar det innover seg, livet er helt snudd om. I en alder av 42 skjedde det man aldri trodde skulle skje. Man skulle ikke ha barn, et stormfullt liv, angst, nedturer, oppturer, livet i restaurantbransjen, lange dager, stress og alkhol. Nei, man var bestemt på det, men etter at man snudde alt på hodet og startet på null ble tanken på et barn ikke lenger fremmed.<br />
<br />
Man er litt redd for å ta i denne skjøre skapningen, men blir beroliget av fruen og barnepleiere som svinser ut og inn av rommet. Bleier har man ikke tatt i på mange år, nevøene har for lengst sluttet med slikt. Og man føler seg ikke så rent lite klønete der man setter fingrene fast i tapen på bleiene, glemmer å kneppe knappene i bodyen mens svetten renner. Utrykket ti tommelfingre har vel aldri vært mere treffende.<br />
<br />
Man blir overbeskyttende og lusker mistenksom etter pleiere og leger som henter pønå og skal undersøke henne, bytter bleier ofte og skvetter som ei støkt katte ved den minste lyd fra henne. Første natten da sengen hun lå i sto mellom sengene våre sov man nesten ikke, lyttet etter om hun pustet, samtidig som man enda var så stolt at man holdt på å sprekke.<br />
<br />
Ferie i en uke og to uker med permisjon ble fulgt av så mye. Lange turer, kos, mange besøk, bleieskift, hundrevis av bilder, og lite søvn. Og sakte men sikkert ble en ny hverdag til og man likte det virkelig. Det å sitte med pønå på fanget, se henne sove på brystkassen, se mor og barn sammen, øynene til stolte stesøsken og det å bare være tilstede disse ukene forandret en for alltid.Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-61631771782822807362012-12-18T20:50:00.000+01:002012-12-18T20:50:38.312+01:00Nattskift<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Bevæpnet meg med kamera, stativ, linser og ull undertøy og dro på jakt etter nordlyset.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRA6UwI1uZS24kPUjIZWNJVm7JqQ9z01k-YzaefZLlrvTgWSidseRtX5GYsuTKXBxBc2tQ8LzSzKOvCWMuETnb6rcjsjXL203op6QBig20kOXcaVP8kC1ufmdt6krTT87j2SHMS0HmJl-X/s1600/Nightshift1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRA6UwI1uZS24kPUjIZWNJVm7JqQ9z01k-YzaefZLlrvTgWSidseRtX5GYsuTKXBxBc2tQ8LzSzKOvCWMuETnb6rcjsjXL203op6QBig20kOXcaVP8kC1ufmdt6krTT87j2SHMS0HmJl-X/s320/Nightshift1.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Tatt på gårdsøya</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9z1B43TA14rra74xQlspI7VhvLY4ODv27WHKAMdWcsrdljFGESOcKYrnzVEflvLteXxOJiTLxCU9GUNAeAq7Xi79qWwW5QJyDNXvqRTR6GCpBSpWlwyFHEOjFeJebTTutExj_VBBivGMj/s1600/Nightshift16jpg..jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="221" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9z1B43TA14rra74xQlspI7VhvLY4ODv27WHKAMdWcsrdljFGESOcKYrnzVEflvLteXxOJiTLxCU9GUNAeAq7Xi79qWwW5QJyDNXvqRTR6GCpBSpWlwyFHEOjFeJebTTutExj_VBBivGMj/s320/Nightshift16jpg..jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mot brua til Torget</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGQ1c1H9FevjOq8XPR5VThu6dQUj_ygqr2_q-cMYUW4jl5yVS5AyOU8lCOAY-_qy2p2Ah9l1au0CdSwG0S_0H8_YzHVvAbE4lQ23zoio-zGQBadw2pa_8rCSuEWL2fCkXuo80RjZ_75Pu9/s1600/Nightshift30.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGQ1c1H9FevjOq8XPR5VThu6dQUj_ygqr2_q-cMYUW4jl5yVS5AyOU8lCOAY-_qy2p2Ah9l1au0CdSwG0S_0H8_YzHVvAbE4lQ23zoio-zGQBadw2pa_8rCSuEWL2fCkXuo80RjZ_75Pu9/s320/Nightshift30.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Blankt hav</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSBqBBiJMq03zuS2MyGBHE8jVHrsy_l0c_ZCNTKcYhPtWYGnt5MtHCRFMbRAGHDTx8YP_L-k3vlLSbR1vSH4BzzpvjKC20ca1-TJGUJsCqrEte83-U3T0bxEpTaHYQvW38YHgebyU_GcNT/s1600/Nightshift34.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSBqBBiJMq03zuS2MyGBHE8jVHrsy_l0c_ZCNTKcYhPtWYGnt5MtHCRFMbRAGHDTx8YP_L-k3vlLSbR1vSH4BzzpvjKC20ca1-TJGUJsCqrEte83-U3T0bxEpTaHYQvW38YHgebyU_GcNT/s320/Nightshift34.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ikke rart det er knyttet overtro til nordlyset</div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-43608527404265894242012-12-18T19:53:00.000+01:002012-12-18T19:53:35.647+01:00Pønå & Pappan<br />
<br />
Kjælenavnet pøna ble bare til, plutselig var det der bare - det betyr ingenting og er bare ens navn på denne vakre skapningen som kom til verden i august 2011.<br />
<br />
Man har nå brukt det så lenge at det er blitt til to begrep, pønå og pønå & pappan.<br />
Det er altså sant som folk sier, gjentar man en ting lenge nok blir det et begrep av det.<br />
<br />
Ta for eksempel ens nevø. Før han hadde lært seg å snakke rent kom det en rekke perler som ble til begrep i dagligtalen lenge. Han fikk sine første støvler, og på dialekt sier vi "stævla". Han kalte de for "stæmlan". Og som den stratenrøver han var ble ofte ting ødelagt og man måtte reparere. Det ble til "peterer". Guttungen med sine røde krøller som gikk rundt oss der han vokste opp lagde ord vi brukte lenge.<br />
<br />
Et annet eksempel er ens gamle skolekamerat. Han kalte seg doktor så lenge at han tilslutt fikk brev med Dr. XXX skrevet på. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigBUDzrXjb-Gw8lcSOgyBS100rGo_CM8XNvnhgxgn89QnmEZjn3pEW9xP09Tx3TOawXGtwgai0ZF_Yr5l-Eje-DSsUmDKHZOD3RjslRubFy0raYYTj0oTQxZ-2XHcI0M16ymg_c1H88BxF/s1600/048.JPG" imageanchor="1" style="margin-left:1em; margin-right:1em"><img border="0" height="320" width="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigBUDzrXjb-Gw8lcSOgyBS100rGo_CM8XNvnhgxgn89QnmEZjn3pEW9xP09Tx3TOawXGtwgai0ZF_Yr5l-Eje-DSsUmDKHZOD3RjslRubFy0raYYTj0oTQxZ-2XHcI0M16ymg_c1H88BxF/s320/048.JPG" /></a></div><br />
<i>Pønå og pappan på biltur</i><br />
<br />
<br />
Man tøyser med at kjælenavnet skal følge henne helt til alteret, en ting er sikkert. Innerst inne vil hun alltid være "pappa si pøna"<br />
<br />
<br />
<br />
Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0Brønnøysund, Norge65.4735577 12.20773540000004765.4735577 12.207735400000047 65.4735577 12.207735400000047tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-46445216104976996282012-12-18T15:18:00.000+01:002012-12-18T15:18:59.868+01:00Hjemkomst
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMfgIiGyugl55DuLEBd3X3wkfclII6oGL5kTTPczhn2oUHrY1cD5eScxZu7qsPbqrDamOiWScmFAw94M4PA0zt75wjqxVxi4v9Nzn4y_z5sQ1ZKXFd4LAkmqye8xy3rHhiM4MeNXMZUOs2/s1600/Emmelin+Henie+%25284%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left:1em; margin-right:1em"><img border="0" height="287" width="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMfgIiGyugl55DuLEBd3X3wkfclII6oGL5kTTPczhn2oUHrY1cD5eScxZu7qsPbqrDamOiWScmFAw94M4PA0zt75wjqxVxi4v9Nzn4y_z5sQ1ZKXFd4LAkmqye8xy3rHhiM4MeNXMZUOs2/s320/Emmelin+Henie+%25284%2529.JPG" /></a></div>
Det haglet med gratulasjoner, lykkeønskinger både på telefon og sosiale media i dagene etter Emmelin kom til verdenen og man gruet seg litt til å komme hjem, var det trygt? Ville dørene bli løpt ned av venner og familie? Man var litt støysvak de første dagene, men hjem måtte vi. Det ble hurtigrute tur på oss, med bager og baby på slep entret vi båten som skulle ta oss hjem - og etter et møte med en steinbit som kalte seg resepsjonist var vi klare. Turen forløp på blikkstille sjø og med mange lange blikk fra turister fra ymse nasjoner - forøvrig forunderlig hva folk kan få seg til å spørre om uten man skal utdype dette, og man ble gratulert på x antall språk på de timene turen varte.
Svigerfar møtte oss på kaia med barnesete montert - vi skulle hjem nå. Noen dager før hadde en lettere animert farmor ringt og gitt klar beskjed om dyne og dynetrekk var kjøpt inn til vuggen som sto klar hjemme, og spurte om vi trengte å vaske hjemme? Klart det svarte man, en husvask sier man ikke nei takk til. Vi ble møtt av stesøsken, mormor, farmor og schäferhunden - Emmelin gikk fra fang til fang, mens schäferhunden lurte på hva i all videste verden som var kommet i hus? En bitteliten bylt som luktet rart og som laget slik høy lyd, merkelige greier tenkte den nok men som han var ble den straks godtatt som medlem av flokken og ble behørig passet på. I dagene som gikk ble det mange koselige besøk og man gikk bare rundt og gliste - riktig så fornøyd med nurket som ble båret rundt eller lå i vuggen sin.
Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-83458565222737456852012-12-18T14:16:00.001+01:002012-12-18T14:16:52.621+01:00Emmelin Hennie
20 August 2011 Fruen ble blekere og blekere, etterhvert var fargen litt som skummet melk og man skjønte etterhvert at noe var i gjære. Klær og annet man trengte var pakket dvs, fruen hadde pakket det hun trengte. I ens enfoldighet hadde man utsatt dette og man rasket med noe man trodde man kunne trenge.
Taxi ble bestilt og det bar avgårde til fødestuen - der ble vi mottatt av blide damer som tak hånd om fruen, selv ble man sittende litt og tenkte på det som skulle skje. Man hadde i stresset tatt på en ullgenser noe man ble grundig straffet for. Svetten rant og man ble selv nokså blek.
Undersøkeler fulgte da jordmor kom brasende inn dørene, og etterhvert ble det bestemt at vi skulle ut å fly. Mere svette fulgte da man er særdeles lite glad i å fly og nå skulle man avgårde i ambulanseflyet. En fuglekasse væpnet med to propeller ventet på oss og avgårde bar det nok en gang. Flyturen husker man lite av, men minnet om stemmen i cockpiten som sa PULL UP, PULL UP, CRASH WARNING sitter brent fast. Og sykepleieren som må ha sett panikken ens øyne sa "bare rolig, det er automatikken som snakker" og pulsen sank til noe under to hundre..
Ny Ambulanse ventet og snart var vi fremme ved sykehuset, selv var man da forbausende rolig - ny jordmor dukket opp - flere undersøkelser fulgte og alarmen ble avblåst, det ville ta litt tid og vi flyttet inn på sykehuset. Man fikk da se va man hadde pakket og måtte hoderystende innse at her hadde man ikke vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket.
Venting fulgte og i flere dager trådde man rundt i sykehusets korridorer mens stadige registreringer flimret forbi. Man gikk trapper med fruen og spaserte rundt i Sandnessjøen mens man ventet. Som man før har nevnt så bar pakkingen preg av bevistløshet og man shoppet også litt klær på disse turene.
24. August Man er bare lei av sykehusets korridorer, maten vil man ikke snakke om - men ting begynner å skje. Fruen er tydeligvis også lei riene begynner å komme og atter en gang stiger pulsen. Det fyker forbi jordmødre, gynekologer, sykepleiere og leger - tilslutt går vannet og man innser at nå skjer det. Man skal bli pappa..
Kameraet er med og det blir et og annet morderisk blikk da man tar bilder av fruen som ikke liker dette noe særlig - men man er imponert over henne, man kan ikke i sin villeste fantasi forestille seg smerten og hva kroppen hennes går igjennom. Lystgass blir rekvirert og man må selvsagt også prøve dette - belønningen er et blikk som kunne drepe fra jordmødrene og et svimmelhetsanfall som nesten sendte en i gulvet.
Fruen er godt i gang, man holder i hånden hennes, stryker over pannen, deler ut klemmer, glemmer å puste selv og prøver så godt man kan å oppmuntre henne der hun ligger og gir liv til barnet. Så klokken 18.05 kommer hun med navlestrengen rundt halsen og er mørk lilla i fargen - det klippes navlestreng og avgårde bærer det. I kaoset av følelser og ikke så rent lite blank i øynene slites man litt mellom to ting. Følge etter jordmoren som løp ut med ungen eller bli hos fruen? Man velger det første og løper etter, man finner dem på naborommet og pulsen synker - "dette går bra" sier jordmor før hun nok en gang løper avgårde til rommet der kuvøsen står. Man henger på og ser at hun legges i kuvøsen og får øyeblikkelig tilbake fargen. Man er lykkelig, og når fruen ankommer i rommet er det komplett, hun blir lagt til mammas bryst - hjertet svulmer over av stolthet, og forelskelse i mor og barn.
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1ueZRk_O27Kdd5LYNcw7yziOrpMeKNFOhrRCI3VFTqKwsUl8_riU9InMvrRWqXrW6CsaN-rPbH1D0ReKUG56a0gPALN99y9zqUdkUrMg3x5RTCrzZzxlby6ZZIRpSnK1kwQvdl5OYH7Ik/s1600/Emmelin+Henie+%25283%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left:1em; margin-right:1em"><img border="0" height="256" width="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1ueZRk_O27Kdd5LYNcw7yziOrpMeKNFOhrRCI3VFTqKwsUl8_riU9InMvrRWqXrW6CsaN-rPbH1D0ReKUG56a0gPALN99y9zqUdkUrMg3x5RTCrzZzxlby6ZZIRpSnK1kwQvdl5OYH7Ik/s320/Emmelin+Henie+%25283%2529.JPG" /></a></div>
Emmelin Hennie er født, 3445 g og 52 cm. Navnet kom tidlig til oss, det måtte bli noe på bokstaven E, etter onkel Endre som ikke lengre er blant oss og Hennie er ens mors mellomnavn.Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-35948245548782471602012-04-25T22:50:00.001+02:002012-04-25T22:50:54.056+02:00Et eldre skribleri jeg fant.. (Og det hele startet med en sang)- Så lite skulle det til. En sang på radioen og du var tilbake i livet mitt igjen. Jeg trodde virkelig jeg hadde fått deg på avstand, men der var du igjen, overveldende i tankene.
Savnet traff meg med voldsom kraft og rev opp såret jeg selv skapte mange måneder tilbake. Jeg forbannet i mitt stille sinn radio dj’n men besinnet meg etterhvert og lot meg drive tilbake i tid..
Jeg savner øynene dine, fargen i dem. Det litt skye blikket ditt – savner gnisten av temperament i dem – gløden av lidenskapen og mildheten etterpå.
Jeg savner middagene – småpludrende over dagens trivialiteter, planene for kvelden og for endeløse frihelger sammen med de firbente. Jeg savner kveldene i sofaen – blikkene, hendene som søkte hverandre. Stundene foran tv’n – kommentarer og verbale ballespark til begivenhetene verden bød på. Jeg savner filmkveldene med bugnende godteriskåler – småkvalmen etter å ha dyttet sjokkis i trynet i flere timer.
Jeg savner duften av deg etter en sommerdag ute på holmene – duften av håret ditt i en lang klem.
Jeg savner kveldene med øl på bordet – felleskapet i musikken – latteren og flørten dette gav.
Jeg savner latteren din – trillende og hjertelig – hele ansiktet som smilte. Jeg savner den flørtende latteren og latteren underveis i lekeslåssing og latteren da hundene presterte et ufrivliig sirkusnummer.
Jeg savner nettene – sammenfiltret på vei inn i drømmelandet – de iskalde føttene dine som omtrent sendte meg spinnende ut på gulvet. Hånden din over brystkassen min – eller når du i søvne kom krypende og pustet varmt i nakken min – gåsehuden det gav meg. Jeg savner småertingen og samtalene, liggende på rygg der vi ble kjent og mang en hemmelighet kom for en dag – jeg savner morgenfjeset ditt – hovent av søvn men uendelig søtt. Og jeg savner å krype inntil deg etter å ha kommet hjem sent fra nattskiftet – sliten etter mange mil langs veiene i en småsliten drosje.
Jeg savner håndlaget ditt med hundene – vesnet ditt som fikk disse til å slappe av. De elsket deg og du dem – kjærlige blikk og en mild hånd var regelen – men om det trengtes satte du dem på plass og freden var atter gjenopprettet. Jeg savner å se deg leke med disse i vannkanten – på plenen eller i sofaen. Timer med kos og moro.
Jeg savner stillheten vi kunne dele. Jeg savner adrenalinsinnet jeg følte av og til – at du kom og gikk. Jeg savner turene – på hytta – langs holmer og i fjæresteinene – i skogen og turene vi drømte om. Jeg savner stundene på verandaen – kaffen – sigarettene – bare sittende der og se livet spasere langsomt forbi.
Jeg savner tilliten du inngav – følelsene du gav meg. Jeg savner å gi og å få tilbake. Jeg savner å kalle deg kjæresten min – lidenskapen vi delte. Jeg savner deg- oss og det vi hadde sammen.
Livet og sykdom kom i veien. Jeg ødela det hele – jeg elsket deg, men sa det aldri. Men jeg savner deg inderlig – jeg innså dette i natt. Og det hele startet med en sang…Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-56274420977641834152012-02-14T22:57:00.002+01:002012-02-14T23:00:44.283+01:00Fighting demons..<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpF-HzhvOOoR7xSBSMiL05WCQoxfDeUHswrbjzY1XbglWYzz9wUHC8Sc-jeMdtJgXX1DPyYUuyYeq6Gxzm6qqD2A0v5Vg6TVAhN07s7PAkdt85XNjaNS1Ky20x-Pbj8VoxoIsVYr-OntAH/s1600/Bilde+156.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpF-HzhvOOoR7xSBSMiL05WCQoxfDeUHswrbjzY1XbglWYzz9wUHC8Sc-jeMdtJgXX1DPyYUuyYeq6Gxzm6qqD2A0v5Vg6TVAhN07s7PAkdt85XNjaNS1Ky20x-Pbj8VoxoIsVYr-OntAH/s320/Bilde+156.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5709114108511534642" /></a><br /><br />Just one of those days i guess..Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-84210392017297588642012-02-13T22:11:00.003+01:002012-02-14T20:55:24.982+01:00Tanker rundt en spilleliste..Musikken får en ofte til å tenke, assosiere.. Man kan huske stemninger, tider og steder når man hører enkelte sanger. Og ofte blir man sendt nedover "memory lane" enten man sitter i bilen, hjemme eller trasker rundt med sin ipod på ørene. Spillelisten heter "Slow poke music" og ligger på ens spotify profil.<br /><br />Når man begynte å skrive dette hørte man på Unbreakable av og med Westlife, det var gode dager i Trondheim, forelskelsen blomstret og man snublet over låta på en cd liggende i et cover som tilhørte søsteren til den man da var forelsket i. En liten leilighet på bakklandet som duftet av blomster og jenta hadde rødt hår..<br /><br />Neste sang var Livin' on an island, en liten perle fra Status quo. Langt fra boogie rocken vi kjenner fra den kanten. Det var i syvende klasse på gutterommet til en som gikk på ungdomsskolen. Fra en lett sprakende vinylplate strømmet denne låten som man med en gang likte og som ble med en videre på ferden. Man spilte i band på den tiden, og denne ble det forsøkt å skrive norsk tekst på - hvor vellykket det ble skal man ikke rippe opp i.<br /><br />Kanskje tidenes vakreste cover låt - Hallelujah, Jeff Buckley tolker Leonard Cohen's sang så frysningene gyser nedover ryggen. Kjenner ennå lukten da vi sto på restaurant kjøkkenet og bygde mice en place mens albumet Grace jallet gjennom rommet, og det ble litt stillere når Hallelujah kom.. Et annet minne er fra dagen da vi fulgte bror Endre til graven, de siste klirrende tonene fra gitaren da vi bar kisten ut er så sterkt at det gjør vondt i dag seks år etterpå.<br /><br />Johnny hates jazz! Hvem? <br />Turn back the time het sangen.<br />1987 Mosjøen, kokkeskole, Masda 929, bitteliten hybel, kompisen "Prikken" fra Harstad som dundret rundt i en K70. Foreslkelse, gode tider og bilturer med musikk fra denne gjengen.<br /><br />Berlin - Take my breath away flyter ut i stua der man et øyeblikk stopper opp, filmusikk fra filmen man har sett flest ganger. Top Gun så man for første gang på Fauske kino og var solgt. Soundtracket lever fremdeles på ens ulike spillelister og om man ikke husker feil har det blitt noen langsomme danser til denne.<br /><br />Man trekker på smilebåndet, Call of the wild med Lindisfarne lyder plutselig over høyttalerne. Man mener å huske at denne dukket opp på klassefest i syvende klasse på ungdomsskolen, der ble den spilt utallige ganger den kvelden og gjenhør fikk man med et lokalt band som spilte denne på ulike dansefester.<br /><br />Barry White er neste, det rykker i dansefoten når man hører denne, og man husker ennå dansen bak bardisken som etterhvert oppsto når denne ble spilt på jukeboksen på den gode nabo der man en gang sto og solgte ulike leskedrikker.<br /><br />Man kunne holdt på i evigheter og det er godt å la tankene fly og minnene strømme på lyttende til musikken. De er der og det skal kun en akkord til for å begynne å huske.Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-69611384157576391182012-02-13T22:07:00.002+01:002012-02-13T22:10:55.334+01:00Pride & Joy<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhX4HP2iEPEPekaHeWcgtgWMgpr9ipQzoshU7gWW4noy7iuOWzs3ZxzvF58E-DDp_fpzK7sOWdJuL6G19NWOCArsuWRpsyYeYQ9cm75UBlSescMhF0BFRXr2JYJ6fCB5YrCvTA5EXlVzLGW/s1600/Emmelin+S%2526V+%252835%2529.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 306px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhX4HP2iEPEPekaHeWcgtgWMgpr9ipQzoshU7gWW4noy7iuOWzs3ZxzvF58E-DDp_fpzK7sOWdJuL6G19NWOCArsuWRpsyYeYQ9cm75UBlSescMhF0BFRXr2JYJ6fCB5YrCvTA5EXlVzLGW/s320/Emmelin+S%2526V+%252835%2529.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5708730560262294354" /></a><br /><br />Emmelin HennieMed kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-66191280720667220502011-04-27T20:26:00.005+02:002011-04-27T21:05:23.235+02:00Fasties June CarmenDu kom til meg for ett år og tre måneder siden. På en parkeringsplass utenfor Trondheim knyttet vi de første bånd i vilter lek der du hoppet over snøskavler mens jeg lo og hev snøballer til deg. Allerede den gang kom på innkalling og jeg gledet meg til veien videre. Lett vimsete, litt stresset men glad og lykkelig sjarmerte du alle du møtte.<br /><br />Nå, ett år senere har stresset ditt tatt mere og mere overhånd og jeg har lenge sett signalene på at ting ikke var som de skulle. Og så gikk det galt, å nafse etter mine fingre kan jeg tolerere men når du biter og glefser etter barn og voksne er moroa over min så kjære Carmen. Jeg tør ikke lengre å ha deg mitt eie og nå er det snart slutt på din tid her sammen med oss. I morgen sender jeg deg over regnbuebroen, måtte du finne roen der. <br /><br />En takk for mye moro og latter skal du ha, takk for at du var så vimsete at jeg tidvis lo meg fillete, takk for mange fine turer, men en ting lærte du aldri - å gå pent i bånd. Jeg kommer til å savne deg intenst.<br /><br />So long Carmen, vi ses ved regnbuebroen..<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6U2YcyVMhSn8LnuciFKshCa5SSyHgM6roDll2QkReUmB4nlrxzbJD01spIxhAFXwRszCnoopfGBpDRugiuhFWDq_GQB-CuVchyphenhyphenZqDqa6oOrsZKijyA2jc0F4VsZrtKOKKN7aRC79o8i6h/s1600/104.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 249px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6U2YcyVMhSn8LnuciFKshCa5SSyHgM6roDll2QkReUmB4nlrxzbJD01spIxhAFXwRszCnoopfGBpDRugiuhFWDq_GQB-CuVchyphenhyphenZqDqa6oOrsZKijyA2jc0F4VsZrtKOKKN7aRC79o8i6h/s320/104.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5600338912786382514" /></a><br /><br /><br />Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..<br /><br />På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.<br /><br />Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.<br /><br />Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.<br /><br />Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…<br /><br />Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.<br /><br />Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-89712556188951051962011-03-09T22:55:00.004+01:002011-03-09T23:03:41.050+01:00Når vannet går!!!Man fant disse små gullkorn fra vordende og jordmødre, mon tro om man selv blir like stresset når ting begynner å dra seg til..<br /><br />Snartenkt fjerdegangsgravid - Jeg fikk akutt senestrekk! Helt fra den ene rumpeballen og ned til hælen! Da er det ikke annet å gjøre enn å plassere beinet høyt. Skulderen til mannen i kinosetet foran meg var de...t høyeste punktet der og da. <br /><br />Etterpåklok første og sistegangsgravid - Jeg skulle tatt ut batteriene på den hersens biologiske klokka, hadde jeg visst hvordan dette kom til å bli! Men nå har jeg ihvertfall tatt ut batteriene på badevekta. <br /><br />Sliten og lei 39 åring - Jeg har begynt med knipeøvelser. Jeg satt her en dag og knep og knep, og da slo det meg plutselig at om jeg bare hadde knepet sammen den kvelden for 7 måneder siden, hadde jeg sluppet å sitte slik nå. <br /><br />Forvirret førstegangsgravid - Brukes ikke ultralyd egentlig bare for å fange opp ultrahøy fosterlyd? <br /><br />Varig traumatisert - Æsj, skal du stikke sånt KAMERA opp i meg?! Det gjorde gynekologen også. Jeg aner ikke hva han så, men jeg tror han kom borti synsnerven min. <br /><br />Sarkastisk førstegangsgravid - Men i alle dager..Trer du en KONDOM på den derre kameradingsen? Er ikke det litt seint? <br /><br />Jordmor: - Alt er helt normalt her. Hos førstegangsfødende fester vanligvis hodet seg først i 30. uke eller senere. Far:-Fester seg?! Henger ikke hodet på babyen fast til kroppen? Ligger den inni der i flere deler?! <br /><br /> Førstegangsfødende: - Jeg tror kanskje fødselen har begynt. Jeg har så innmari vondt nedi svingen. <br /><br />Tredjegangsfødende på tlf m jordmor: - Jeg tror nesten jeg må komme nå, for det TREKKER så innmari! <br /><br />Førstegangsfødende: - Menn er så innmari praktisk orientert! Vannet gikk, sa jeg til ham. Men i himmelens navn, vi skiftet jo hele røropplegget her i februar, svarte han og snudde seg på siden og sov videre. <br /><br /> Far: -Hun hyler og bærer seg og det er vann overalt! Jordmor: -Er dette det første barnet hennes? Far: -Nei,det er MANNEN hennes! <br /><br />Far: -Kan vi komme? Vannet har gått,og det er 3 minutter mellom riene. Har dere et ledig rom? Jordmor (m humor på steingrunn) : -Det er stappfullt i herberget,men selvsagt kan dere komme. Ta med en feltseng! (senere ,på Føden) Jordmor: -Det tok jammen sin tid. Far: -Var ikke SÅ lett å få låne en feltseng av noen klokka 3 om natta! <br /><br />Jordmor: - Har vannet gått? Far: - Vent litt, jeg skal sjekke. (pause) Far: - Nei, vi har vann fremdeles,vi! <br /><br /> Snart mor, 30år: - Jeg trodde ikke det ville bli SÅNN! Jeg trodde det skulle bli vakkert! Når blir det VAKKERT, da? Når jeg er dau? <br /><br /> Kvinne 31, nettopp installert i benholderne: -Lystgass?! NEI! Jeg vil ikke ha mer lyst! Aldri aldri ALDRI mer igjen! <br /><br />Kvinne med perspektivet på rett plass: - vesken min! VESKEN min! Hvor er den? Sigurd, finn den! Hele LIVET mitt er i den vesken <br /><br />Oppbrakt, 37år: - Om jeg vet hvor TANNKOSTEN din er? Har det rabla for deg, Stein? Jeg ligger her med pressrier og har ikke engang rukket å SMINKE meg! <br /><br /> Uerfaren og utålmodig, 24år: - Nå tier du stille selv om du er aldri så mye jordmor! Jeg kan jo for svarte svingende ikke puste den samme pusten TO GANGER!<br /><br /> Autodidakt førstegangsfødende 17 år: - Nei TENK, jeg har ikke gått på KURS! Jeg har faktisk pustet i hele mitt liv! <br /><br /> Vettskremt, 20år: - Ti centimeter åpning? Men det kan da aldri i livet være NOK! Kanskje jeg skal puste litt fortere? <br /><br />Motvillig snart nybakt, 31år: -Herregud skal jeg klippes? Jeg vil ikke klippes. Jeg vil ikke klippes eller syes eller broderes eller NOOOE! Jeg vil HJEM!! <br /><br />Overrumplet førstegangsfødende: - Har du klippet allerede?! Men jeg kjente jo ingenting! ER du sikker på at det var MEG du klippet i? <br /><br />Saktmodig førstegangsfødende, 27år: - Avogtil glemmer jeg liksom magen min, jeg ser ned, og tenker at et lite kosedyr har krabbet opp under klærene mine for å varme seg. jaja, det er vel ikke så veldig langt i fra sannheten, når jeg tenker på hvordan det hele begynte <br /><br />Kravstor fjerdegangsfødende, 44 år: - jeg vet av erfaring at det er absolutt kvinnen som bør bestemme hvor i svangerskapet mannen skal stå <br /><br />Fremmedspråklig førstegangsfødende 19 år: - Er det farlig når det kommer ut lim?<br /><br /> Far: Er det jordmoren? Jordmor:Ja Far: hun føder snart nå! Hvor lang tid skal det være mellom? Jordmor: Unnskyld, men er du maken? Far: Det har da for pokker ikke noe med saken å gjøre om jeg er NAKEN! <br /><br />Far: Kona mi har vondt og hun har gått over streken! ' Jordmor: Javel? Far: Ja, hun har gått 16 dager over streken! <br /><br />Far: samboeren min er helt fra seg og hyler og gråter! Jordmor: Har hun mye vondt, altså? Far: Ja, hun GRÅTER, sa jeg jo! Og når en kvinne gråter, da har hun inmari vondt! Far: Hun har så sterke mavesmerter i ryggen! Jordmor: Er det ikke i maven hun har vondt da? Far: Nei, mavesmertene sitter BARE i ryggen!! <br /><br />Far: Er det jordmoren? Jordmor: Ja, hva gjelder det? Far: Ingrid skal ha BARN skjønner du vel! Jordmor: Og nå har vannet gått, kanskje? Far: Ja, det er klissvått overalt! Jordmor: Og rier? Far: RIR!!??? Nei er du gal! Hun sitter helt stille i en stol! Tror du hun er helt uansvarlig!?? <br /><br /> Far: Er du sånn....jordmor? Jordmor: Ja, det er jeg, men hvorfor hvisker du? Far: Fordi samboeren min sover. Jordmor: Jamen da er det vel ingen grunn til å... Far: JO! Hun er tre dager over termin, og hun lager så snåle lyder i søvne at jeg tror fødselen er igang. Syns du jeg skal vekke henne? <br /><br />Far: Jesus gikk på vannet, men her går vannet helt av seg selv! Jordmor: Ja, men da bør dere kanskje sette dere i bilen og sette kursen mot tørt land <br /><br />Far: Anna, nå MÅ vi dra, jeg ser jo hvor vondt du har det. Det er like før! Mor: Neida, slapp av, det er altfor lang tid mellom riene... Far: Men vi MÅ dra! Kan vi ikke VÆRE SÅ SNILL å dra til sykehuset nå da? Mor: Nei, vi venter en stund ennå. Ta det helt med ro... Far: Nå drar hvertfall JEG nedover! <br /><br />Far: Er det jordmoren? Jordmor: Jada. Far: Nå skal du høre. Lisbeth er AKKURAT på holdbarhetsdatoen idag! Og jaggu har ikke veene begynt! Snakk om presis dame! Jordmor: Dere bør vel komme snarest da. Før det blir reklamasjonssak av det. <br /><br />Jordmor: Har slimproppen gått? Mor: Ja, han gikk visst for å hente kaffe. <br /><br />Far: Det der må nok syes igjen etterpå, antakelig. Jordmor: Må nok det. Far: Men ikke HELT, vel?Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-87088645013766547032011-02-18T19:22:00.004+01:002011-02-18T20:43:12.935+01:00Om futt i kanonen og tanker hos en blivende pappa..Hun hadde skrantet en stund, man snakker om madammen her. Svimmel, blek, kvalm og alt i alt en generelt elendig almenntilstand. Selv tøyset man rundt i sin manneboble, og trodde at det gikk nok over sånn når julestresset hadde lagt seg.<br /><br />Men en ettermiddag kom man hjem etter nok en arbeidsdag, gikk rett på badet og der lå den. En umiskjennelig gjenstand - graviditetstesten. Man visste fra før at om det var to streker så var den posisitiv, her var det to knallblå streker. Man gikk rett i ammetåka.. Eller ihvertfall noe som lignet, man traff nemlig ikke døra på vei ut av badet, istedet gikk man rett i dørkarmen så flisene føk omtrent.<br /><br />Oppe i stua ventet madammen, blek men fattet. Selv sa man ingenting, tankene raste rundt i hodet, livet passerte i revy, her kunne man spedd på med alle slags floskler. Men man satte seg ned og madammen sa, "jeg tok en test i dag". "Jeg vet" sier man også kommer smilet. JEG SKAL BLI PAPPA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!<br /><br />Madammen smiler gjennom kvalmen, "er du glad" spør hun. Man sier man er meget lykkelig og sitt stille sinn sier man en liten bønn om at det går bra denne gangen. Etter at bønnen er avlevert til de makter man ikke tror på, men alikevel henvendte seg begynner tankene..<br /><br />Bleieskift, våkenetter, gulping, kolikk er ord som trykker seg frem. Man har venner som er fedre og deres malende beskrivelser av å ha en baby i huset er ikke alltid like vakre.. Barnevogn, klær, leker tenker man på, man får rett og slett litt panikk til å begynne med. Hva med de firbente? <br /><br />Madammen beroliger en med sitt sedvanlige rolig og vennlige vesen, hun ser nok hva som skjer i ens hode. Hun har prøvd dette før og man senker etterhvert skuldrene og lar tankene synke inn. Siden man etterhvert har lært å tenke positivt på ting kommer gleden ganske fort tilbake og man synker tilbake i sofaen, lykkelig..<br /><br />Så braker det løs, dette må ikke røpes, madammen er litt overtroisk når det kommer til dette med å dele slikt og man må legge bånd på seg for ikke å stikke hodet ut av vinduet og kringkaste det hele foran alle naboene. Man blir etterhvert ganske flink til å bløffe om madammens tilstand. Blodtrykket sier man når folk spør om hvorfor madammen ikke tar et glass vin i festlig lag. Blodtrykket sier man når noen spør hvorfor madammen er så blek.. Man dikter, og jobber som en gal for at ingen skal få vite noe som helst, og man har litt dårlig samvittighet ovenfor en del mennesker. Spesielt de småtroll madammen allerede har satt til verdenen har man slått mang en plate i den siste tiden og det føles ikke bra. Men i den gode saks tjeneste håper man på tilgivelse.<br /><br />Spent var man da vi skulle på ultralyd første gangen, man hadde fått fri en time fra jobben og møtte opp hos jordmødrene like spent som seksåringen på juleaften. Litt redd var man - var det liv? Skrekken satt ennå litt i, og man måtte tvinge frem de positive tanker da jordmoren åpenbarte seg. Man kan ikke beskrive følelsen man fikk da fosteret dukket opp på skjermen, men en ting er sikkert. Gledestårene var ikke langt unna og klumpen i halsen var kollosal..<br /><br />Siden den gang har magen vokst, og for ikke lenge siden sprakk boblen. Svigerfar luktet lunta og spurte rett ut og man måtte innrømme at der tydeligvis var futt i kanonen. Og nå er familien informert, klapp på skulder er mottatt og de hjerteligste gratulasjoner likeså. Nå er det veien videre, panikken er erstattet med stolthet og glede. Man stuller og steller med madammen og er av og til fryktelig streng når hun prøver å løfte ting. Men hun er flink, klager aldri og smilet er der og hun er uendelig vakker der hun tasser omkring med en stadig voksende kul på magen.<br /><br />Som sagt man gleder seg veldig, man har allerede kjøpt større bil og man vil ikke bli forundret om man løper ut og kjøper en radiostyrt bil om ikke lenge. Man må jo legge seg i trening slik at man er klar til all leken som skal komme :-)<br /><br />Og tilslutt, madammen var i ny ultralyd i går, bildene skal scannes og nytes i stort format. Man skal nemlig bli pappa for første gang i en alder av førtito!Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-48077753823702531152010-12-14T20:59:00.001+01:002010-12-14T21:01:12.667+01:00Murphy's lawNoen kommentarer til denne..<br /><br />-When a broken appliance is demonstrated for the repairman, it will work perfectly.<br /><br />Hvem har ikke opplevd at f.eks laptopen får krampe, krupp og kviser men i det samme man lettere svett og forbannet legger frem sitt ærende i butikken funker dingsebomsen helt utmerket!! Eller man har hørt merkelige lyder fra firhjulingen i lengre tid, men på tur med verksmesteren er det dønn stille..<br /><br />-The repairman will never have seen a model quite like yours before.<br /><br />Merkelig det der, ikke rart man stadig ender opp med nye duppeditter etter å ha hørt frasen. “Beklager beklager, men så gamle deler finns ikke på lager”<br /><br />-You will remember that you forgot to take out the trash, when the garbage truck is two doors away.<br /><br />Jepp, og særlig er dette tilfelle etter årets rekeparty og naboene legger deg for hat etter at søppelet ditt har tiltrukket seg alle fluer og måker i mils omkrets, i tillegg til duftene fra søppeltønna som er lammende..<br /><br />-If it jams – force it. If it breaks, it needed replacing anyway.<br /><br />Kraft x arm = moment!! Og tidvis øredøvende banning..<br /><br />-Everyone has a scheme for getting rich that will not work.<br /><br />Ja, man legger lottorekka inn hver lørdag men tlf fra Hamar venter man på enn så lenge..<br /><br />-You will always find something in the last place you look.<br /><br />Å legge fra seg ting på lure plasser er vel og bra, det gjelder bare å huske hvor! Selv hadde man vært drepende effektiv om man hadde fått jobbet all den tid man tilbringer med å lete etter f.eks verktøy..<br /><br />-The other line will always move faster.<br /><br />Man har ofte kjørt i kø, og mere enn gang gått i fella som kalles filbytte.. Mangt et blodkar har røket i fortvilelsen!<br /><br />-No matter how long or hard you shop for an item, after you’ve bought it it will be on sale somewhere cheaper.<br /><br />Nok et tema for gråt og tenners gnissel.. Mere enn gang har man trålet nettet etter tilbud og når man endelig slo til og svidde visakortet dukket tingesten opp til halv pris et annet sted..<br /><br />-Leakproof seals – will. Selfstarters – will not<br /><br />Vantette klokker og mobiltelefoner er en myte, man har tatt livet av utallige slike. Og man husker ennå endeløse timer med mekking, eder og forbannelser over snøfresen med selvstarter som ikke tålte frost..<br /><br />-A short cut is the longest distance between to points.<br /><br />Hvem har ikke sagt. Jeg skulle bare ta en snarvei. Selv har man null stedsans og har tilbragt noen mil langs snarveier i landet..<br /><br />-The chance of a piece of bread falling with the buttered side down is directly proportional to the price of the carpet.<br /><br />I casa kokkeslask skjer dette hver gang man har vasket og renset teppene og de ennå ikke er skitnet til av den firbente.. Og gjerne den dagen man knaller til med nyrørt syltetøy på skivene.<br /><br />-If it seems to good to be true, it probably is.<br /><br />Tenke positivt!! Neh, man er realist og pessimist.. Et eller annet går kjepprett til helvete før eller senere.<br /><br />-The minute you get interested in someone is the minute they find someone else.<br /><br />Oh yes.. Småsjenert og før man har fått drukket på seg nok baller og mot er sjansen borte.<br /><br />-Anything you try to fix will take longer and cost more than you thought.<br /><br />Mhm.. trehentheten lenge leve og takke faen for håndtverkere og bilverksteder..<br /><br />-If you fool around with a thing for a very long time, you will screw it up.<br /><br />Særlig når man har skrevet et lengre innlegg og er storfornøyd helt til lap’n krasjer…<br /><br />-Any tool dropped while repairing a car will roll underneath to the exact centre.<br /><br />Hvor mange ganger har man ikke ligget fly forbannet på magen med lommelykt og kosteskaft letende etter skrujernet eller stoppskiven som ikke vil på plass..<br /><br />-Nothing is as easy as it looks.<br /><br />Gudene vet dette, og mang en bruksanvisning har endt med syrenøytraliserende midler..<br /><br />-Everything takes longer than you think.<br /><br />Joda, man skulle jo bare…<br /><br />-If there is a possibility of several things going wrong, the one that will cause the most damage will be the one to go wrong.<br />Corolarry: If there is a worse time for something to go wrong it will happen then.<br /><br />Summen av tings iboende faenskap slutter aldri å forbløffe en..!! Ref. et tidligere innlegg i denne bloggen.<br /><br />-It is impossible to make anything foolproof, because fools are so ingenious.<br /><br />Fem stive tær i ræva til den som oppfant utrykket idiotsikkert. Man har selv vært idioten..<br /><br />-Whenever you set out to do something, something else must de done first.<br /><br />Gjelder ihvertfall hvis man skal med sin kjære på ett eller annet og gjerne har litt dårlig tid…<br /><br />-Every solution breeds new problems.<br /><br />Jepp, det er bare å titte i boder og garasje etter et kraftig ryddeanfall…<br /><br />-There’s always one more bug.<br /><br />Nemlig! Spesielt i elektronikken på firhjulingen..<br /><br />-If anything simply cannot go wrong, it will anyway.<br /><br />Vel, himmelen kan jo alltids falle ned…<br /><br />-Anything good in life is either illegal, immoral or fattening.<br /><br />Vi skal alle dø og kan like gjerne bryte noen regler på veien..<br /><br />-If more than one person is responsible for a miscalculation, no one will be at fault.<br /><br />En lekse man fort lærte, sørg for å innvolvere andre i avgjørelser, sjefer blir mildere av det!<br /><br />-In case of doubt, make it sound convincing.<br /><br />Og husk å se opptatt ut…<br /><br />-If you perceive that there are four possible ways a procedure can go wrong, and circumvent these. Then a fift way, unprepared for will promptly develope.<br /><br />Igjen – summen av tings iboende faenskap forbløffer stadig! Man har mang en gang tatt høyde for feil i ulike prosedyrer og blitt bitt i ræva fra uventet hold en rekke ganger..<br /><br />-Left to themselves, things tend to go from bad to worse.<br /><br />Ja, hvem har ikke sittet barnevakt og plutselig lagt merke til den øredøvende stillheten…<br /><br />-If everything seems to be going well, you have obviously overlooked something.<br /><br />Ta aldri en seier over et ikea skap eller annet som skal skrues sammen med umbrakonøkkel på forskudd..<br /><br />-Mother nature is a bitch.<br /><br />Oh well!! Konfirmasjonsøndager, bryllup, grillfester og strandfester – det er alltid en haglbyge til overs..<br /><br />-A bird in the hand is better than one overhead.<br /><br />Ja, fordi fugler er utrolig treffsikre når man har fått på seg stylingsettet..<br /><br />-There’s never time to do it right, but there’s always time to do it over.<br /><br />Tidsklemma og allergi ovenfor bruksanvisninger er en gøyal kombo..<br /><br />-Smile.. tomorrow will be worse.<br /><br />Neida, ens nord norske oppvekst har gjort det til en dyd av nødvendighet til å se på livet med tidvis skrått blikk. Man hadde ikke overlevd istiden her oppe uten…Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-54270396546889383882010-12-14T20:53:00.001+01:002010-12-14T20:54:54.573+01:00Katt(e)astrofe..Nok en erindring fra livet som aleneforsørger for en firbent..<br /><br />45 sekunder med total ødeleggelse…<br /><br />Man var kommet hjem fra den daglige promenaden med den firbente – denne hadde fått mat og hadde rapende inntatt horisontalen ute i vindfanget. Middagshvilen ventet.<br /><br />Det var en flott dag med sol og man hadde verandadøren åpen slik at fuglesang og sommerdufter kom inn i casaen.Selv skulle man pusle litt med mat til seg selv, plystrende i kjøkkenet kokkelerer man blidt over kjeler og skjærefjøler. Med et blir man var at noe pelskledd stryker seg mot leggen og idet man titter ned ser man en liten katt og sier ordene man for alltid skal angre… – Hei pusekatt!!<br /><br />Ute i gangen våkner kattemorderen… Mattene blir ettertrykkelig spunnet oppetter veggen før denne får feste og kommer dampende med fynd og klem. Også er helvete løs..Kattekreket hopper sidelengs opp på oppvask benken noe som desimerer oppvasken grundig, bikkja river ned nesten idet den gyver etter inntrengeren som nå har forflyttet seg til oppå mikroen.. Der sto det vinglass og disse blir til vrakgods idet kattejævelen lander der!! Bikkja etter – kattedyret tilbake til oppvaskbenken og derifra opp på spisebordet inne i stua. Et smått imponerende sprang må man i ettertid innrømme.<br /><br />Pusedyret spinner sånn på spisebordet at laptop, kamera og annet stæsj deiser i gulvet med et kvalmende knas – derifra går ferden opp gardinene og opp i gardinstengene!! Bak kommer en fly forbannet firbent og denne runder bordet med en svingteknikk som kunne gjort landslaget i skøyter misunnelige..<br /><br />Opp i sofaen og tenna rekker nesten opp til inntrengeren som henger til tørk i gardinstangen og blikket til denne er ubetalelig.. Kattedødaren tar rennafart for å hoppe etter men da er pusi borte..Pusi slipper seg rett ned og halvveis nede i vinduet sparker den til og sidelengs fyker den bort i sofaen – opp på sofaryggen der alle ens cd plater blir sendt i gulvet med smell og dunder. Fra sofaryggen bærer det opp til en hylle bak tv’n – bildene og pyntegjenstandene blir ettertrykkelig omstokket før katta hopper rett i soveromsdøren – sklir ned derifra og søker dekning mellom sengen og veggen inne på soverommet..<br /><br />Den firbente har tittet på stuntkatta og tar nå los inn på soverommet. Det buldrer stygt nedi brystet på denne men all dressur er glemt og den gyver over senga – nå skal kattekreket til pers! Femti kilo schæfer hopper over senga – treffer veggen med et kjempesmell og blir sittende bom fast mellom veggen og senga. Smellet får katta til å komme frem som en torpedo fra gjemmestedet sitt – den glemmer å svinge og fyker rett i en skapdør med flagg og fanfarer!!<br /><br />Lettere groggy av trøkken og panikk finner den veien ut der den kom inn og man antar at den er lettet idet den forsvinner over rekkverket for aldri mere å komme tilbake..Ulingen fra soverommet lyder ennå – der sitter jegeren bom fast og man får etter litt møye frigjort denne fra sitt ufrivillige fengsel. Vel tilbake fra verandaen kommer den firbente – setter seg på plass og blikket sier. “Var jeg ikke flink? Jeg fikk ut katta!!”Et overblikk i casaen tilsier at lynet har slått ned, det hele tok ca 45 sekunder og man titter ned på sin firbente – klapper denne på hodet og repliserer noe ironisk. “Joda, du er flink. Både til å jage katter og til å ødelegge innventar.” “Og for ikke å glemme at du gjør matfar til en gammel mann, en god latter forlenger nemlig livet”<br /><br />Og når man tenker etter har det vært forbausende lite katter i nabolaget siden den firbente bruduljen gjorde sin ankomst i casa kokkeslask, aldri så galt at det ikke er godt for noe…Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-4070139209794053482010-12-14T20:51:00.000+01:002010-12-14T20:52:16.496+01:00Nattevakten (og noen historier fra nattlige turer langs riksveiene)En gammel erindring fra dagene og nettene i W394<br /><br />*tikk tikk tikk* Taksametret hoster opp en en adresse og skiftet er i gang. Bilen er ennå kald og fysen og sitt stille sinn vet man bare at dette vil bli kommentert. Man setter giret i D og gir seg natten i vold…Man ankommer adressen som er anvist og spretter ut av bilen for å hjelpe en person som er redd for å falle på isen og trenger all hjelp man kan tilby. Etter litt lemping på en stiv gammel kropp er denne trygt fastspent og man spenner seg selv fast og ber om en adresse. Og joda, den kalde bilen blir kommentert. Praten går på turen og man må le av denne personens lune selvironi når denne takker for hjelpen vel fremme..<br /><br />Man skynder seg til sentrum igjen, bilen har fått opp tempen og begynner å bli levelig inne i og man gleder seg til en kopp kaffe og litt “jåsprat” på sentralen. *tikk tikk tikk* en ny adresse åpenbarer seg og man trykker ja tasten, en ny tur og en ny historie.. Man kjenner denne adressen og litt tenksom ankommer man og blir stående å vente. Og vente, man ringer til personen og sier at man venter på denne og får et surt svar.. Jaja tenker man, dagens første surpomp på andre turen – ikke verst..Man får langt om lenge personen i bilen og denne gir seg straks i kast med en diskusjon om ventetaksten – man smeller sitt ess i bordet med en gang, takstheftet. Tausheten er øredøvende resten av turen, man prøver seg på et blidt god helg når turen er over men får bare smellet fra døra i trynet og man gleder seg nok en gang til en kaffe..<br /><br />Da man begynte i drosjegamet trodde man i sin grenseløse naivitet at det å frakte mennesker fra a til b skulle være enkelt. Og det er det også, men kjøringen er bare en del av jobben. Man er sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger etc.. Og det er det utfordringene ligger fant man fort ut. Vær og føre kan være skikkelig ille og man har vært i grøfta og hengt til tørk der til spott og spe.. I brøytekanten da bilen bare skled ned en bakke og man hadde et ublidt møte med en lyktestolpe en tidlig søndag morgen… Pasasjeren bråvåknet ihvertfall da denne var hjemme!!<br /><br />Natten fyker avgårde, det er fullt trøkk og man kjører det man tør på glatte veier, man sender en vennlig tanke til eieren som har kjøpt piggdekk slik at “mercen” ligger bra på veiene og i tillegg blir man av og til hjulpet av en uovertruffen elektronikk som hjelper stødig til om man blir for kjapp ut av en sving..<br /><br />Taksametret tikker ustanselig og man har satt på en cd med diverse korps og mannskor som flerrer gjennom duren av motoren da man er på retur etter å ha vært ute på landet en tur, i byen koker det og nattevakt lederen er på tlf om man ikke er i byen snart. Joda sier man, behold buksa på man er straks i byen…Ny tur og det bærer ut på landet igjen, et par denne gangen.<br /><br />Mann og dame på vei hjem den ene i storform den andre grågrønn i ansiktet, så man kjører pent og sørger for at bilen går jevnt gjennom svinger slik at madamen i baksetet ikke skal bli verre…<br />Mannen raljerer fælt med stakkaren i baksetet og man må trekke litt på smilebåndet da denne spør “skal vi gå ut igjen i morra?” svaret er “ææælllgghhh” og man er evig takknemmelig for at man har åpnet vinduet slik at ladningen går ut av bilen og ikke inni… Man tenker at der sparte du noen tusenlapper og så er vi fremme og de to vakler inn og har en vond dag foran seg..<br /><br />På returen tenker man på tidligere episoder, og en annen retur da man ble var noe i veikanten på en øde strekning. Man stoppet bilen for å ta en nærmere kikk og finner en ung jente gråtende. Man sjekker om denne er skadet men skjønner fort at her er det hjertet som er knust. Dumpet av kjæresten og verden har gått under. Man setter seg ved siden av denne og sier ingenting – bare sitter der og lytter etterhvert som fornuften tar over for gråten som nesten har kvalt henne..Kom sier man, jeg kjører deg hjem! Har ingen penger er svaret. Spiller ingen rolle, kom nå så svinger jeg deg hjem. Og i bilen deler man litt av seg selv, historier om knuste hjerter og om håpet som alltids finnes bare man leter. Og når man er fremme har man klart å lokke frem et smil og kanskje et håp, man får ihvertfall en stor takk og suser videre i natten med et smil om munnen..<br /><br />*tikk tikk tikk* man blir revet ut av dagdrømmen og er tilbake på nattskiftet, en ny adresse og en ny historie som alltid. Tilslutt hører man på radioen at nyhetene klokka åtte begynner. Man skal hjem og sove noen timer før den firbente blåser revelje og en ny dag er igang.. En ny natt som sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger og koffertbærer er over og flere kommer…Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-12108557112024123252010-12-14T20:48:00.000+01:002010-12-14T20:49:19.204+01:00-Chilidog-En gammel epistel fra tiden som ungkar med hund!<br /><br />Man var lettere feberplaget og noget snørrete her tidligere i uka så man kom på en ide om å lage en middag med trøkk i… Man shoppet linser, bønner, hvitløk, chili til en ordentlig bombe av krydder og antioksidanter, nå skulle mage, tarm og immunforsvar settes ettertrykkelig på plass…<br /><br />Man har luftet den firbente og startet med middagen – det hakkes, kuttes og brases og liflige dufter lokker den firbente til å innta standplass bak en.. Chilien er siste grønnsak ut og man kommer i skade for å miste en halv slik en ned på gulvet – med et smell går saksa igjen på den firbente som smatter fornøyd over godbiten…<br /><br />Man antar at det tok ca fire sekunder før søppelkverna merker at her er noe fryktelig galt!! Med et ul stuper den nedi i vannskålen – denne er tømt på null komma svisj og chilidogen setter kursen mot verandadøra. Dustefjærten glemmer i smerten at denne har et vindu og med et smell gjøres det holdt og front. Ikke så rent lite lattermild åpner man døra og raketten fyker ut.<br /><br />Den firbente er nå blitt til en snøfreser!!! Frem og tilbake pløyes det dype furer i snøen – tunga henger ute og på sedvanlig schæfer maner klynkes og sytes det noe veldig. Selv ler man så ille at maten svir seg, men det synet ute på plenen er verdt det… Etter en stund som stiga freser segner den fribente om og blir liggende å pese – utslitt og latterliggjort nok en gang…Etterhvert senker middagsroen seg over huset og man unner seg en liten cowboystrekk på sofaen med den firbente på armen.<br /><br />Kveldsrutinene nærmer seg og uliflige dufter fra den firbente gjør at man kler på seg og slipper denne løs ute på plenen. Og chilien bakfyrer akkurat som ventet – man kan ikke se i mørket men man hører at det svir – uling som får naboen til å åpne veranda døra og spørre hva som foregår…??Rolig sier man, det er bare en firbent Hank von Helvete som trener på romperaketten…Så er det bare å håpe at denne har lært noe, man tviler men håpet lever. Og krydder/antioksydantbomba fungerte, man er feberfri og i morgen venter gymmen…Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-81461990153800095062010-12-14T19:51:00.002+01:002010-12-14T20:35:49.024+01:00Nå er det jul igjen..Om ikke annet så nærmer den seg med stormskritt. Man blir bombardert av julete tv reklamer, postkassen ser ut som et hengebuksvin og man misunner ikke postmannen i denne søte førjulstid.<br /><br />Man har til og med fått julereklame på sms, en sms man skulle ønske man kunne besvart i behørige ordelag og for ikke å glemme alle de fantastiske tilbud man får fra ulike kredittinstitusjoner med "superrente", man har lært på den tøffe måten og sender en vennlig tanke til de hvor julen først begynner etter påsken,hadde bare "hvis ingen går i fella og passer seg for den" stått nederst på søknadene hadde det sett litt bedre for noen og enhver av oss.<br /><br />Og blant adventspynt, en og annen nisse som har sneket seg frem, mandarinskall, arbeid, og andre trivialiteter har man også funnet stillheten og tid til ettertanken. Fem år er gått siden uvirkeligheten rammet en, såret gror sakte men sikkert og minnene blir sterkere og klarere.<br /><br />Siden man byttet jobb og i det siste har på oppdrag oppe i istiden (Mo i Rana) har man også testet ut julematen forhånd i år, noe som før nesten var utenkelig der man sto og svettet omtrent ren pinnekjøttkraft og ribbefett mot slutten av julebordsesongen. Og man har virkelig kjent skadefryden der man har sett svette kokker slite over rødkålen mens man selv har kunnet fire baken nedpå en stol og få julematen servert. Og den smakte virkelig godt! Man skal til pers juleaften, men det gleder man seg til. Faktisk så gleder man seg til jul i år!<br /><br />Siden man ble samboer og fikk fire rakkerunger på handelen har man registrert en økende forventning til den kommende høytid hos de fire håpefulle. Og etter å ha bakt pepperkaker og bygd pepperkakehus og puslet med andre adventsting kunne man kjenne at man faktisk gledet seg til jul. Og det skal bli godt med juleferie etter x antall overtidstimer, eder og forbannelser over gjenstridige ventilasjonsrør og altfor mange kuldegrader..<br /><br />I år har man til og med sydd sin egen lammerull! Det moderlige opphav fremsto som den rene pedagogen der man fomlet med nål og tråd for å få til sitt favorittpålegg. Ellers er man for første gang siden alt for lenge siden ferdig med alle julegavene!! Det var ikke med rent lite stolthet at man i går kunne konstatere at julehandelen er i boks. Noe julemat gjenstår å handle inn, men det skal man ordne i neste uke, gjerne sent en kveld, da man har utviklet en allergi for enkeltes parkeringskultur i den tiden på døgnet man selv pleier å handle. Man kunne sagt mangt og meget om det siste, men nøyer seg med å å konstatere at en og annen burde vært sent på repøvelse i kunsten å parkere...<br /><br />Som sagt, man gleder seg til høytiden. Så er det bare å håpe på at det ikke er en lyspære ett eller annet sted som ikke virker og at man finner juletrefoten i tide år..<br /><br />En riktig god jul ønskes.Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-20948308315987211662010-08-11T21:17:00.002+02:002010-08-11T21:45:33.933+02:00SkjømmingSkjømming var før i tiden, da folk hadde evnen til å filosofere. Ettermiddag/kveld, med ovnsdøren åpen og det var det eneste lyset innendørs. Minst en time, med mørket utenfor huset og lyset fra ovnsdøra innendørs. Herlig stund. Til og med vi som var barn på den tiden måtte sitte stille. Jeg ser for meg menneskene, da jeg var barn, og heldigvis fikk jeg oppleve dette.<br /><br />Man dro tilbake til sitt nyfunne paradis forrige helg. Fruens opphav deler denne perlen med oss slik at vi kan stresse ned fra en tidvis hektisk hverdag. Denne fredagen startet med bulder og brak fra himmelen og en nedbør man knapt hadde sett maken til.<br /><br />Vel fremme senket freden seg etterhvert og da bandittfrøene hadde lagt seg slukket man lysene, åpnet ovnsdøren og satte seg ned og reflekterte over den siste tiden. Man skulle sitte skjømming som man gjorde som barn i kjøkkenet hos sine besteforeldre på Bjørknes.<br /><br />Riktignok jukset man litt med et par stearinlys der man satt i skjømmingen, men akk hvor deilig var det ikke å sitte der og la tankene flyte i det svake skjæret fra ovnsdøra og stearinlysene. <br /><br />Tankerekkene fløt og man kjente på at det å bytte jobb var en beslutning som har gjort en veldig godt. Etter 24 år over grytene kom miljøskiftet i grevens tid. En bratt læringskurve har man enn så lenge men det er godt å kjenne at man etterhvert behersker andre ting. Man har lagt gulv, avrettet gulv, isolert, revet og snekret og man riktig koser seg for tiden. Man savner sin gamle kollega men har funnet seg godt tilrette sammen med sine nye.<br /><br />Man har blitt samboer siden sist, fruen ryddet plass i skuffer og skap slik at man fikk både pikk og pakk på plass. Og her har man det riktig så godt, og det kjentes naturlig å svare ja da man her om dagen fikk spørsmål fra pikebarnet om man nå var dennes stefar. Storfamilie har man fått, to hunder, fire bandittfrø og et dugelig kjerringemne gjør at dagene er fulle men man liker det.<br /><br />Man trekker på smilebåndet der man sitter i lyset fra ovnsdøra kjenner man at livet der i skjømmingen er utrolig godt.Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-19057698608527403942010-06-23T17:01:00.002+02:002010-06-23T17:37:01.519+02:00Om flatpakkenes iboende faenskap...Vi skal kjøpe garderobeskap sier fruen, vi trenger et skap for å legge tøyet ditt i. Javel sier man, og tanken går til hva som venter etter at shoppingturen til den lokale Jysk butikken..<br /><br />Når man vender tilbake til sin bopel er det bare å lesse av bilen, opp trappen med flatpakkene og man ber en stille bønn om at dette må gå greit. Fruen vil lufte hundene og overlater en til seg selv, dvs hannhunden blir igjen for å vente på tur..<br /><br />Bevæpnet med drill, elektrisk skruejern, og andre remedier er man klar for å sette i gang. Første punkt er å få åpnet eskene, man skulle tro at de inneholdt statshemmeligheter slik de er limt igjen og det første lille raserianfallet er et faktum før man er kommet ordentlig i gang. Men tilslutt får man åpnet eskene og starter med å sortere de ulike delene og studerer klok av skade bruksanvisningen..<br /><br />Skruer, spiker og alskens merkelige duppeditter finner man i en plastpose som selvfølgelig revner når man skal åpne den. Dempede eder mens man ligger på alle fire og leter etter de ulike tingestene får ens kloke hannhund til skjønne tegningen og denne skygger banen ut på kjøkkenet der den vet den går klar av eventuelle flygende gjenstander.. Så er det duppeditt nr 29743 som skal inn plate g og f og før man går videre tar man seg en beroligende øl og setter på litt musikk. Slik at naboene ikke skal høre noe om man skulle finne på å plages litt slik man har en tendens til når det kommer til stykket..<br /><br />Man monterer, studerer bruksanvisning som forøvrig er på dansk og man er i slett humør der man må demontere etter å ha skrudd en dings inn i feil hull. Etterhvert kommer fruen hjem og gjerne vil hjelpe til, da er man kommet langt nedi tredje ølen og man er svett og forbannet da man oppdager at man ikke kan bruke skrutrekker eller drillen på de medfølgende skruer. Det medfølger et skaberakk av et verktøy mere beregnet på å skape hjerteinfarkt hos en stakkars faen, totalt ubrukelig.. Og man fantaserer om ulike torturmetoder for kronidioten som har funnet på å lage egne skruer og eget verktøy!<br /><br />Fruen berger en fra et aproplektisk anfall da denne kommer med andre skruer som sporenstreks blir tatt i bruk slik at man skru skapet skikkelig sammen og ting flyter sånn noenlunde en stund. Når dørene skal monteres holder det på å ende i skilsmisse, det går en kule varmt før man oppdager at man har tatt feil skruer igjen og man beskjemmet må innrømme sitt nederlag.. Tilslutt står står klenodiet ferdig i all sin prakt og det bæres inn på soverommet der skal tilbringe sin tjenestetid.<br /><br />Og når man har lagt inn sitt tøy og ryddet vekk verktøy og tomgods er hvilepulsen atter tilbake. Og når man så får et suss av fruen som sier at man er flink så er alt glemt.<br /><br />Men man håper å styre unna turen til Ikea som fruen drømmer om, det er nemlig ikke noe i verdenen som kan få en mere ustabil enn flatpakker..Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-49162115818022624992010-06-01T20:48:00.004+02:002010-06-01T20:56:43.579+02:00Tyskerhåjen..Jeg vandret rundt i krigsminnemerkene på Ylvingen. Historien satt i veggene og det var med et og annet gys nedover ryggen jeg gikk inn i korridorene. For meg er historien diffus og derfor er bildene gjort litt diffuse.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJyeqAj3ln5OPIkOGs6i18vOaoBzVYKI0a0eefao7T3Gkchnl5Hcsbmt82j6l9bcTB9wR6r7pm_RXTf2XX4no09ikUL8xEqG2jxdRCkbxlk2W3v8Zyr5n3Cde3KTjQhvuW89R2sMqwx9Zz/s1600/179.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJyeqAj3ln5OPIkOGs6i18vOaoBzVYKI0a0eefao7T3Gkchnl5Hcsbmt82j6l9bcTB9wR6r7pm_RXTf2XX4no09ikUL8xEqG2jxdRCkbxlk2W3v8Zyr5n3Cde3KTjQhvuW89R2sMqwx9Zz/s320/179.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477873256448185474" /></a><br /><br /><br />På vei ned<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggmnlOBfrgzpQ-FV-mKmd9waZc7BthAfxobrpZn5_CNX5YXSGSUmICIvn0lw3Dbu2Qk_gJ9MBu-pBpIBok8r5yzBh4qvrE7uWxZdmQkZApO7ujLv8FXekDJC-9SH2_H0oYL7wEpDxwCmny/s1600/180.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggmnlOBfrgzpQ-FV-mKmd9waZc7BthAfxobrpZn5_CNX5YXSGSUmICIvn0lw3Dbu2Qk_gJ9MBu-pBpIBok8r5yzBh4qvrE7uWxZdmQkZApO7ujLv8FXekDJC-9SH2_H0oYL7wEpDxwCmny/s320/180.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477873933477935570" /></a><br /><br />Jeg tenkte meg litt om før jeg gikk videre..<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-Q86qdPTILDUMP9VqlbYu8nSiIm75Uj7X1vZUgAsNh9ScJKXh9GlcQC83FP5jmRrUaYZVGWNmMKlGHkHWqvg9eC9dQJklMB5NoKblXmIx73wmBkm7ErfMuqqpvDP7d0HPtdCHd_k2bVSm/s1600/181.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-Q86qdPTILDUMP9VqlbYu8nSiIm75Uj7X1vZUgAsNh9ScJKXh9GlcQC83FP5jmRrUaYZVGWNmMKlGHkHWqvg9eC9dQJklMB5NoKblXmIx73wmBkm7ErfMuqqpvDP7d0HPtdCHd_k2bVSm/s320/181.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477874565587822370" /></a><br /><br />Nazi stål..<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbN3Q9D7S33J3VTmeQ1UPBuQI1A810z2MHEYarkUpxnz2iGq4jCDVnwNhA_V_uILMLQPkyYTUkdlfcMfO88ZceSGkC2Lcfgr-oGe3uS2V-c08M7W_F3dpJCkHRIeIK6SwVB0rxb7Gaefhq/s1600/182.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbN3Q9D7S33J3VTmeQ1UPBuQI1A810z2MHEYarkUpxnz2iGq4jCDVnwNhA_V_uILMLQPkyYTUkdlfcMfO88ZceSGkC2Lcfgr-oGe3uS2V-c08M7W_F3dpJCkHRIeIK6SwVB0rxb7Gaefhq/s320/182.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477875141651088370" /></a><br /><br />Anno 1943<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFpXgNvV_Sc0CWdFfhDe9P3BcmvDLvzSredr9d8U84oOeQDPL7wCXLUWslvvJMf2AnSo6GpmW08uJjc1o_5jvrHqa08fwALwdYVWNSRcIf8MOQOUV-g_f8abB5gOLJOpNjxx4FrZRB6gCK/s1600/184ed.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFpXgNvV_Sc0CWdFfhDe9P3BcmvDLvzSredr9d8U84oOeQDPL7wCXLUWslvvJMf2AnSo6GpmW08uJjc1o_5jvrHqa08fwALwdYVWNSRcIf8MOQOUV-g_f8abB5gOLJOpNjxx4FrZRB6gCK/s320/184ed.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477875662283192802" /></a><br /><br />Ammunisjonskammer!?!<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj286pLuDJLs8bnHcQYaeplIiT3QbkQtwj8SjvrRsvl1q1kIuT51eo1x5_dec8ZjFjT3uktmS9pTbyB-fywMnvbL0gGAu9dQi78b_rt_JBct8__GsLRsXxyasM8r7xnoV4S1LiATXwl2iyg/s1600/185.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj286pLuDJLs8bnHcQYaeplIiT3QbkQtwj8SjvrRsvl1q1kIuT51eo1x5_dec8ZjFjT3uktmS9pTbyB-fywMnvbL0gGAu9dQi78b_rt_JBct8__GsLRsXxyasM8r7xnoV4S1LiATXwl2iyg/s320/185.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477876162371572466" /></a><br /><br /><br />Samme rom som ovenfor<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFgbW7WXyUkWJkmT8jGn4E_x_5bvnWiFL-4YjPJy_B1c5JqyDGZpiOlHs3IA48TMkV2iYTZoRHuzz3qn8voFGK2z9PTjBM3J720tb6-xvgAZY__6hG-ShBnwBzS-xzOnsHna_3-o98Y-qR/s1600/186.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFgbW7WXyUkWJkmT8jGn4E_x_5bvnWiFL-4YjPJy_B1c5JqyDGZpiOlHs3IA48TMkV2iYTZoRHuzz3qn8voFGK2z9PTjBM3J720tb6-xvgAZY__6hG-ShBnwBzS-xzOnsHna_3-o98Y-qR/s320/186.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477877347361422898" /></a><br /><br /><br />Skyggelek..<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuKeDHpJRJaL0liLdR2DJHJJTXrPyroV_X7o9uZuP04PjjtUb-HynrmrEi20LcOztXDDO97u5W6aJQYM7UCOpDAW-kpogPn0WSnfws5_wjnUllcc27sEM7lQvV-TvL3Q-1iTEwYnR2U5UT/s1600/187.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuKeDHpJRJaL0liLdR2DJHJJTXrPyroV_X7o9uZuP04PjjtUb-HynrmrEi20LcOztXDDO97u5W6aJQYM7UCOpDAW-kpogPn0WSnfws5_wjnUllcc27sEM7lQvV-TvL3Q-1iTEwYnR2U5UT/s320/187.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477878175153529074" /></a><br /><br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP8KRaR2mEtcPPW3D9MoyocTIkrUVoSeMT3v30X0jWxrvv2tirVBf4AxdlHTttSU_dDtRaCgz5_ks11qFiYmzhEEbRJIsuxqoqELBAnmASaj1Tiy_O1LQPv-WwRJVTHRKJUu_1FkOmzQ9d/s1600/189.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP8KRaR2mEtcPPW3D9MoyocTIkrUVoSeMT3v30X0jWxrvv2tirVBf4AxdlHTttSU_dDtRaCgz5_ks11qFiYmzhEEbRJIsuxqoqELBAnmASaj1Tiy_O1LQPv-WwRJVTHRKJUu_1FkOmzQ9d/s320/189.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477879252586036882" /></a><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdM8NyRT8j4f26Q13bVefL7s8oC92C6yhIaQzzLjLdygzUO0Vate3u698Z-4ZsNKU2kCjdR5nndQVwexcKJCaKhIJ1ZZkW-yGqAyQVHZjxor-KUvTIdsyM9FHn_0Dj-_vIdDgVyO2Z8uAF/s1600/197.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdM8NyRT8j4f26Q13bVefL7s8oC92C6yhIaQzzLjLdygzUO0Vate3u698Z-4ZsNKU2kCjdR5nndQVwexcKJCaKhIJ1ZZkW-yGqAyQVHZjxor-KUvTIdsyM9FHn_0Dj-_vIdDgVyO2Z8uAF/s320/197.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477879870237297026" /></a><br /><br />Corridors of power.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh6w90j9qa40nPioZtTnFBzAjw_6kmpWjFBok0CAOw36jjDQC_DT9F5Mm8J3fXB8t5bFsl21_bcQ0B6vZdHWxo7M5LuVlhBOu-z7M1TfW12hS83bUtN-TPPCmORyLYGSs74vpO_MGZTfwu/s1600/198.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh6w90j9qa40nPioZtTnFBzAjw_6kmpWjFBok0CAOw36jjDQC_DT9F5Mm8J3fXB8t5bFsl21_bcQ0B6vZdHWxo7M5LuVlhBOu-z7M1TfW12hS83bUtN-TPPCmORyLYGSs74vpO_MGZTfwu/s320/198.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477880911907572050" /></a><br /><br />På vei ut.Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-65881185160580952032010-06-01T18:02:00.013+02:002010-06-01T18:32:49.751+02:00Turen gikk til Ylvingen.Lørdag ble tilbragt på Ylvingen, heldig med vær og vind var vi og noen bilder ble det også..<br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLvqGltSDZMIxclJlRnstGIIIufHckHdWQu_fPhr7RwV78YKZ3WJiNsuVXkiPUzt7vruS1r3HmQS4JFqTQhqt-Tt2AAg0NaUyEaCmmLKkdhcKfw_kdLWvt0g1uDrO4PpBefJAaOGnUdatR/s1600/011.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 160px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLvqGltSDZMIxclJlRnstGIIIufHckHdWQu_fPhr7RwV78YKZ3WJiNsuVXkiPUzt7vruS1r3HmQS4JFqTQhqt-Tt2AAg0NaUyEaCmmLKkdhcKfw_kdLWvt0g1uDrO4PpBefJAaOGnUdatR/s320/011.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477837164734492002" /></a><br /><br />Harry & Carmen fant en "ball"..<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGtiSaZAMqU47W64XeOd4oabOyO08QJHPEWpkmAGrhQK0YLv-pfY_e2KIsZdb0wOi1xk1o0iTv5mg8qglA3mmYhafwPK5Z-kFDC_LKNoJlSorhpZri0pGY7qI5OwE3q7Oc2MWrukqfsSL7/s1600/018.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGtiSaZAMqU47W64XeOd4oabOyO08QJHPEWpkmAGrhQK0YLv-pfY_e2KIsZdb0wOi1xk1o0iTv5mg8qglA3mmYhafwPK5Z-kFDC_LKNoJlSorhpZri0pGY7qI5OwE3q7Oc2MWrukqfsSL7/s320/018.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477837712821311202" /></a><br /><br /><br />Mot østsiden<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixskZilP-aL36AZj3LhHj7Wz8NEiACFrfyY7kzNf4CqhOAeQnY5EKe6u5NBQQkuy13X6phah0EY2Wm22nm2JUxB37-I1QFNb6HAP6RJ9e0-mnvfW70Cg-LIPCvo_m53_EQf_tRepv7Wzkg/s1600/019.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixskZilP-aL36AZj3LhHj7Wz8NEiACFrfyY7kzNf4CqhOAeQnY5EKe6u5NBQQkuy13X6phah0EY2Wm22nm2JUxB37-I1QFNb6HAP6RJ9e0-mnvfW70Cg-LIPCvo_m53_EQf_tRepv7Wzkg/s320/019.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477838248051728642" /></a><br /><br />Rakved i fjæra<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgntTYEesFm-s4VbZEhH7alix9FSL6zU_9tQw_aYSBTo5cN6Kcc3ccUEz83vAgJxpDJehyzsI5ZCMQ_7J405-n11A4vi3pCFpmcT1eXIeVs9Jbv4CUeBdMrRZNuferxHWGkUFTqOv2YhIhU/s1600/031.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgntTYEesFm-s4VbZEhH7alix9FSL6zU_9tQw_aYSBTo5cN6Kcc3ccUEz83vAgJxpDJehyzsI5ZCMQ_7J405-n11A4vi3pCFpmcT1eXIeVs9Jbv4CUeBdMrRZNuferxHWGkUFTqOv2YhIhU/s320/031.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477838883789929650" /></a><br /><br />Fant litt fauna<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZp7IyFcpJ012LFvnfc80egSudzrybvPfMPf3p5iRACkqqlNFB-p0U40VJphdidTtpwnI31k5przKsLBhc2oqigtOWlm-Fo5vLx4lnN0TbKIJnH9k0fiik45HzqA8wJsmTFwzFgL6-4tl7/s1600/034.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 171px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZp7IyFcpJ012LFvnfc80egSudzrybvPfMPf3p5iRACkqqlNFB-p0U40VJphdidTtpwnI31k5przKsLBhc2oqigtOWlm-Fo5vLx4lnN0TbKIJnH9k0fiik45HzqA8wJsmTFwzFgL6-4tl7/s320/034.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477839413847828210" /></a><br /><br />Mot vest<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK8PmFux5qdXIKeiAiL1hpnbgw4lfZK7PDSbt2QPTB9S9l73hB73rPi9tyo4rJpg9Ka7FGpTpUlyGvakrfO8GR6-KgZxhzmdr09C-Im1NtLHanGKBZZMfjfjQ9_O0a0L-5672VALKo-DJL/s1600/038.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 223px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK8PmFux5qdXIKeiAiL1hpnbgw4lfZK7PDSbt2QPTB9S9l73hB73rPi9tyo4rJpg9Ka7FGpTpUlyGvakrfO8GR6-KgZxhzmdr09C-Im1NtLHanGKBZZMfjfjQ9_O0a0L-5672VALKo-DJL/s320/038.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477839921093986546" /></a><br /><br />Stille vann<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2ay-JDvh76ve2XKx8TnMXO0t9CO7rWo3ZNzNhyXA0i9MNHVwguJkd3xA2NYgWvDHZW7PujFTzReYQKA-u4gVlJ4wVwufpgTh4xagUMXHQ5cm1zVA96aXv7Ng3MxXOQaiaOYVTtixKgsl-/s1600/078ed.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2ay-JDvh76ve2XKx8TnMXO0t9CO7rWo3ZNzNhyXA0i9MNHVwguJkd3xA2NYgWvDHZW7PujFTzReYQKA-u4gVlJ4wVwufpgTh4xagUMXHQ5cm1zVA96aXv7Ng3MxXOQaiaOYVTtixKgsl-/s320/078ed.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477840632650023250" /></a><br /><br />Historie..<br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit0q0lUMA2lSYR7BKXYStuss5fGCoEZ4mFpbWuwZ3tGP7LK4gaacapLUFnpIlbRtLkksPe02jtsUQS1Qc9xv2i07TwgMD659pcAGVaUtp5ZIdG8l5dsNMr2moa1vkrDlMDWaA5IfNPuhTO/s1600/127.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit0q0lUMA2lSYR7BKXYStuss5fGCoEZ4mFpbWuwZ3tGP7LK4gaacapLUFnpIlbRtLkksPe02jtsUQS1Qc9xv2i07TwgMD659pcAGVaUtp5ZIdG8l5dsNMr2moa1vkrDlMDWaA5IfNPuhTO/s320/127.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477841467917139170" /></a><br /><br />Carmen<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTbeOVTdPI2pqT57xTrQT0Tc-68jSnn8pxkkwPm_uXDttoocjmmckJ_pLKx3ovZuu7mQGvyJM5GDBCRa7-4dwbFG1AVWzNbX1tWxy9T6sbjpT8gY7JHQ02wXKuTWRuufdE_hFzeCkrUrTq/s1600/145.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTbeOVTdPI2pqT57xTrQT0Tc-68jSnn8pxkkwPm_uXDttoocjmmckJ_pLKx3ovZuu7mQGvyJM5GDBCRa7-4dwbFG1AVWzNbX1tWxy9T6sbjpT8gY7JHQ02wXKuTWRuufdE_hFzeCkrUrTq/s320/145.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477842192237192770" /></a><br /><br />Klar, ferdig...<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKR_htMURzhk4QK6l-EZLAN8rHm5m3ZhLiHRkflyVOLTOCD-Ek3YwLsbzHAZf52JhMkT4MnceRziqY7lzeStkJzW4yqv5sf5h7Jr00v6lReXPpo6iaCXGhBWmW5KyoTdDMet4Jkewmvirx/s1600/167.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 192px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKR_htMURzhk4QK6l-EZLAN8rHm5m3ZhLiHRkflyVOLTOCD-Ek3YwLsbzHAZf52JhMkT4MnceRziqY7lzeStkJzW4yqv5sf5h7Jr00v6lReXPpo6iaCXGhBWmW5KyoTdDMet4Jkewmvirx/s320/167.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477842643357797362" /></a><br /><br />To brødre<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1j5P5Ogyj5gPmPTjO8yEs5ldfH9fMTMSHD6Zo3DdsWG3JqbZo49-d-QOU-3fwzz5rWCdt3uBLZGnXZeUn1UNUgZbHWwV-e8nssDAnYCeOGfrT6LyRRo85wnOytIqUljLkxewUhOKL7O-t/s1600/178.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 226px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1j5P5Ogyj5gPmPTjO8yEs5ldfH9fMTMSHD6Zo3DdsWG3JqbZo49-d-QOU-3fwzz5rWCdt3uBLZGnXZeUn1UNUgZbHWwV-e8nssDAnYCeOGfrT6LyRRo85wnOytIqUljLkxewUhOKL7O-t/s320/178.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477843712318646498" /></a><br /><br />HundepasserenMed kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-69366984176988259612010-05-26T17:15:00.003+02:002010-05-26T18:22:50.105+02:00Og så var det ikke mere..Det startet sommmeren 1986.<br /><br />Man skulle ut i sin første sommerjobb, som kjøkkenassistent ved Müller hotellet på Heimdal utenfor Trondheim. Man ble kjørt ned av opphavet og skulle bo på hybel på et loslitt hybelhus som rommet ymse kasus fra skyggesiden av samfunnet. Ens onkel hadde ordnet med jobb og hybel og det var med en viss spenning man møtte opp på jobb første dagen. <br /><br />Der var Kjell, Roard, Karsten, Ellen, Eirik, Arnt og mange flere man har glemt navnet på, men man ble satt i jobb og det gikk i biffsteking, baking, oppvask og skrubb og man prøvde å suge til seg all lærdom som ens kolleger øste av. Sommeren forsvant i en fei og man ble enda mere sikker på at det var kokk man skulle bli.<br /><br />Kokkeskoler fulgte, Bodø, og Mosjøen var plassene man fikk banket lærdom inn i skallen på skolen og man lærte et og annet om det å bo på internat og hybellivets fristelser og feller. Mang en sen natt og en og annen dag med blodskutte øyne og en praktull bakrus der man satt på bakerste benk og strevde for ikke å sovne.<br /><br />Millitæret var neste stasjon, og man ble plassert i byssa på en MTB og slingret rundt kysten i Nord Norge i 30 knop mens man balanserte kasseroller og tallerkener i sjøgang og stille. Her ble man kurert for sin sjøsyke en gang for alle, matosen, dieselstanken fra maskinrommet, og varmen fra byssa slo en i svime et par ganger men tilslutt ble det knapt hevet et øyenbryn når sjøen gikk grov og skipssjefen lekte cowboy blant holmer og skjær. En gang stengte man byssa og nektet plent å kokkelere mere før vi kom i land. Vestfjordens luner overrasket oss og det endte med at komfyren slet seg løs fra veggfestene og drev rodeo inne i byssa. Etter å ha fått den stemplet fast ble det ikke mere mat før vi fortøyde i Bodø by.<br /><br />Man har vært innom mangt et sted på ferden, Torghatten feriesenter, Galeasen hotell, Torghatten Hotell var de neste stoppestedene før det bar til Svolvær for mere skolegang hybelliv og blodskutte øyne. <br /><br />Vel hjemme etter skoleåret bar det tilbake til Torghatten Hotell der man startet som servitør og etterhvert ble restaurantsjef før man bestemte seg for å ta kokkefagbrev og vende tilbake til grytene igjen. Man er forøvrig kjøkkensjefen evig takkskyldig for at man fikk sjansen til å vende tilbake til grytene. Mang en kule varmt gikk det mellom veggene men man fikk sitt fagbrev tilslutt etter å ha svettet seg gjennom en dag på et skolekjøkken med strenge sensorer hengende over seg.<br /><br />Tilslutt gikk ferden tilbake til Trondheim, Coffein, Dickens, Choice Hotel og tilslutt Bryggen gastronomi hvor man fikk anledning til å jobbe med utrolig dyktige folk og lærte fantastisk mye på de årene man svettet og bannet over grytene i a'la carte helvete - underbetalte var vi, men morro hadde vi det til gangs. Så moro at det nesten gikk på helsa løs men et sånt liv måtte ta slutt og man vendte nesa hjemover til Brønnøybyen igjen.<br /><br />Man startet ved Sjøstua restaurant et prosjekt som desverre gikk konkurs og man endte opp i cooperativen. Nærmere bestemt Havnecafèen der man solgte kaffe og alskens kaker en stund før det bar videre til Iss Catering og jobb som kantineleder ved Brønnøysundregistrene. En utfordrende men tidvis stressende jobb, men med flotte kolleger og et arbeidsmilj man knapt kan huske.<br /><br />Men slitasjen har for lenge siden meldt seg, rygg og knær har blitt skranglete og man har en diagnose som også spiller inn i livet. Man har lenge tenkt tanken på å finne noe annet - drøftet med seg selv men det ble med tankerekkene. Hold på så lenge det er moro tenkte man og moro har det vært nesten hele veien. Man er en kreativ sjel og har elsket å sveve over grytene i ulike kjøkken.<br /><br />Men så kom tankene igjen, og denne gangen ble de dypere og tankerekkene lengre. Hvor ble det av smilet og roen når det kokte på kjøkkenet? Hvor ble det av leken? Og hvor ble det av evnen til å være kreativ som før og hvor ble det av motivasjonen og kraften til å stå på?<br /><br />Man vet ikke, men svaret ligger i 24 år i bransjen, tusenvis av retter servert og laget til. Utallige drinker er servert og ikke så rent få er blitt kastet ut av puber og nattklubber man har vært og jobbet i. I rom man har rengjort og frokostbufèer man har stått opp til. <br /><br />Man visste innerst inne at ens dager i gamet var talte, og for noen dager siden leverte man sin oppsigelse. Egentlig med lettet hjerte og sjelefred og det er med mange gode minner man ser tilbake på årene som har gått siden det hele startet sommeren i 1986.<br /><br />Hva man skal finne på nå vites ikke i skrivende stund men en ting er sikkert. Det er slutt på å sveve over grytene og det er med en viss stolthet man forlater et yrke man mestrer godt. Men det blåser nye vinder og bare den vinden vet hvor man havner.<br /><br />Også var det ikke mere i dette kapittelet, men nå startes et nytt et..Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1738215627190414981.post-74000257496995726962010-05-22T13:11:00.002+02:002010-05-22T13:37:25.960+02:00Snooze..Man klapper til vekkerklokken hver morgen kl.06.00. En time før man skal stille i uniform opplagt og klar for dagens dont. Idet man blir røsket ut av drømmelandet av bruduljen på nattbordet som så brutalt blåser revelje trykker man på snoozeknappen, og man har ni nye minutter under dyna før man hutrende raver ut på badet og er bannende i gang med dagen når man ser seg selv i speilet og undrer seg fælt på hvorfor man i det hele tatt har stått opp.<br /><br />En slik morgen kom man til å dagdrømme om en livets snoozeknapp. Mange av oss fyker rundt i livet og for en tid tilbake kom det ett nytt ord inn i hverdagen, tidsklemma.<br />En klemme mange stadig får fingrene inn i.<br /><br />Men tenk hvor deilig det hadde vært når man stresser avgårde til barnehage og skal hente sine håpefulle før stengetid. Et trykk på livets snoozeknapp og vips en liten utsettelse og kanskje litt lavere blodtrykk?<br /><br />Og når man sitter på et svaberg med sin kjæreste og titter på en solnedgang med et glass chablis i hånden og man bare ønsker at solen aldri gikk ned. Et trykk på livets snoozeknapp og man hadde igjen kjøpt seg noen dyrebare minutter der man sitter og kjenner på gleden ved å elske noen og det å bare være til.<br /><br />Eller når man sitter det med regningsbunken og skal gjøre opp for sine handlinger den aktuelle måneden og man heller hadde mere lyst til kjøpe noe man trenger til sin hobby. Det formelig verker i kroppen etter en ny linse til kameraet eller man har kost seg med drømmeshopping på ebay og andre nettsteder hvor det bugner av tilbud. Et trykk på snoozeknappen og man hadde kjøpt seg en betalingutsettelse.<br /><br />Og slik kunne man fortsatt å dagdrømme, men man blir brutalt revet av drømmen der man står og henger over vasken på badet mens man mismodig titter på et ansikt herjet av søvnen. Man har nemlig trykket på snoozeknappen inne på soverommet og der hyler det en beskjed om å komme seg på jobb.<br /><br />I en perfekt verden kunne man hatt en slik knapp, den eksisterer ikke men det er lov å dagdrømme og det akter man å fortsette med. Det er ens egen vei ut av tidsklemma.Med kamera på slephttp://www.blogger.com/profile/13081370560982782292noreply@blogger.com0