Kjælenavnet pøna ble bare til, plutselig var det der bare - det betyr ingenting og er bare ens navn på denne vakre skapningen som kom til verden i august 2011.
Man har nå brukt det så lenge at det er blitt til to begrep, pønå og pønå & pappan.
Det er altså sant som folk sier, gjentar man en ting lenge nok blir det et begrep av det.
Ta for eksempel ens nevø. Før han hadde lært seg å snakke rent kom det en rekke perler som ble til begrep i dagligtalen lenge. Han fikk sine første støvler, og på dialekt sier vi "stævla". Han kalte de for "stæmlan". Og som den stratenrøver han var ble ofte ting ødelagt og man måtte reparere. Det ble til "peterer". Guttungen med sine røde krøller som gikk rundt oss der han vokste opp lagde ord vi brukte lenge.
Et annet eksempel er ens gamle skolekamerat. Han kalte seg doktor så lenge at han tilslutt fikk brev med Dr. XXX skrevet på.
Pønå og pappan på biltur
Man tøyser med at kjælenavnet skal følge henne helt til alteret, en ting er sikkert. Innerst inne vil hun alltid være "pappa si pøna"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar