Noen kommentarer til denne..
-When a broken appliance is demonstrated for the repairman, it will work perfectly.
Hvem har ikke opplevd at f.eks laptopen får krampe, krupp og kviser men i det samme man lettere svett og forbannet legger frem sitt ærende i butikken funker dingsebomsen helt utmerket!! Eller man har hørt merkelige lyder fra firhjulingen i lengre tid, men på tur med verksmesteren er det dønn stille..
-The repairman will never have seen a model quite like yours before.
Merkelig det der, ikke rart man stadig ender opp med nye duppeditter etter å ha hørt frasen. “Beklager beklager, men så gamle deler finns ikke på lager”
-You will remember that you forgot to take out the trash, when the garbage truck is two doors away.
Jepp, og særlig er dette tilfelle etter årets rekeparty og naboene legger deg for hat etter at søppelet ditt har tiltrukket seg alle fluer og måker i mils omkrets, i tillegg til duftene fra søppeltønna som er lammende..
-If it jams – force it. If it breaks, it needed replacing anyway.
Kraft x arm = moment!! Og tidvis øredøvende banning..
-Everyone has a scheme for getting rich that will not work.
Ja, man legger lottorekka inn hver lørdag men tlf fra Hamar venter man på enn så lenge..
-You will always find something in the last place you look.
Å legge fra seg ting på lure plasser er vel og bra, det gjelder bare å huske hvor! Selv hadde man vært drepende effektiv om man hadde fått jobbet all den tid man tilbringer med å lete etter f.eks verktøy..
-The other line will always move faster.
Man har ofte kjørt i kø, og mere enn gang gått i fella som kalles filbytte.. Mangt et blodkar har røket i fortvilelsen!
-No matter how long or hard you shop for an item, after you’ve bought it it will be on sale somewhere cheaper.
Nok et tema for gråt og tenners gnissel.. Mere enn gang har man trålet nettet etter tilbud og når man endelig slo til og svidde visakortet dukket tingesten opp til halv pris et annet sted..
-Leakproof seals – will. Selfstarters – will not
Vantette klokker og mobiltelefoner er en myte, man har tatt livet av utallige slike. Og man husker ennå endeløse timer med mekking, eder og forbannelser over snøfresen med selvstarter som ikke tålte frost..
-A short cut is the longest distance between to points.
Hvem har ikke sagt. Jeg skulle bare ta en snarvei. Selv har man null stedsans og har tilbragt noen mil langs snarveier i landet..
-The chance of a piece of bread falling with the buttered side down is directly proportional to the price of the carpet.
I casa kokkeslask skjer dette hver gang man har vasket og renset teppene og de ennå ikke er skitnet til av den firbente.. Og gjerne den dagen man knaller til med nyrørt syltetøy på skivene.
-If it seems to good to be true, it probably is.
Tenke positivt!! Neh, man er realist og pessimist.. Et eller annet går kjepprett til helvete før eller senere.
-The minute you get interested in someone is the minute they find someone else.
Oh yes.. Småsjenert og før man har fått drukket på seg nok baller og mot er sjansen borte.
-Anything you try to fix will take longer and cost more than you thought.
Mhm.. trehentheten lenge leve og takke faen for håndtverkere og bilverksteder..
-If you fool around with a thing for a very long time, you will screw it up.
Særlig når man har skrevet et lengre innlegg og er storfornøyd helt til lap’n krasjer…
-Any tool dropped while repairing a car will roll underneath to the exact centre.
Hvor mange ganger har man ikke ligget fly forbannet på magen med lommelykt og kosteskaft letende etter skrujernet eller stoppskiven som ikke vil på plass..
-Nothing is as easy as it looks.
Gudene vet dette, og mang en bruksanvisning har endt med syrenøytraliserende midler..
-Everything takes longer than you think.
Joda, man skulle jo bare…
-If there is a possibility of several things going wrong, the one that will cause the most damage will be the one to go wrong.
Corolarry: If there is a worse time for something to go wrong it will happen then.
Summen av tings iboende faenskap slutter aldri å forbløffe en..!! Ref. et tidligere innlegg i denne bloggen.
-It is impossible to make anything foolproof, because fools are so ingenious.
Fem stive tær i ræva til den som oppfant utrykket idiotsikkert. Man har selv vært idioten..
-Whenever you set out to do something, something else must de done first.
Gjelder ihvertfall hvis man skal med sin kjære på ett eller annet og gjerne har litt dårlig tid…
-Every solution breeds new problems.
Jepp, det er bare å titte i boder og garasje etter et kraftig ryddeanfall…
-There’s always one more bug.
Nemlig! Spesielt i elektronikken på firhjulingen..
-If anything simply cannot go wrong, it will anyway.
Vel, himmelen kan jo alltids falle ned…
-Anything good in life is either illegal, immoral or fattening.
Vi skal alle dø og kan like gjerne bryte noen regler på veien..
-If more than one person is responsible for a miscalculation, no one will be at fault.
En lekse man fort lærte, sørg for å innvolvere andre i avgjørelser, sjefer blir mildere av det!
-In case of doubt, make it sound convincing.
Og husk å se opptatt ut…
-If you perceive that there are four possible ways a procedure can go wrong, and circumvent these. Then a fift way, unprepared for will promptly develope.
Igjen – summen av tings iboende faenskap forbløffer stadig! Man har mang en gang tatt høyde for feil i ulike prosedyrer og blitt bitt i ræva fra uventet hold en rekke ganger..
-Left to themselves, things tend to go from bad to worse.
Ja, hvem har ikke sittet barnevakt og plutselig lagt merke til den øredøvende stillheten…
-If everything seems to be going well, you have obviously overlooked something.
Ta aldri en seier over et ikea skap eller annet som skal skrues sammen med umbrakonøkkel på forskudd..
-Mother nature is a bitch.
Oh well!! Konfirmasjonsøndager, bryllup, grillfester og strandfester – det er alltid en haglbyge til overs..
-A bird in the hand is better than one overhead.
Ja, fordi fugler er utrolig treffsikre når man har fått på seg stylingsettet..
-There’s never time to do it right, but there’s always time to do it over.
Tidsklemma og allergi ovenfor bruksanvisninger er en gøyal kombo..
-Smile.. tomorrow will be worse.
Neida, ens nord norske oppvekst har gjort det til en dyd av nødvendighet til å se på livet med tidvis skrått blikk. Man hadde ikke overlevd istiden her oppe uten…
tirsdag 14. desember 2010
Katt(e)astrofe..
Nok en erindring fra livet som aleneforsørger for en firbent..
45 sekunder med total ødeleggelse…
Man var kommet hjem fra den daglige promenaden med den firbente – denne hadde fått mat og hadde rapende inntatt horisontalen ute i vindfanget. Middagshvilen ventet.
Det var en flott dag med sol og man hadde verandadøren åpen slik at fuglesang og sommerdufter kom inn i casaen.Selv skulle man pusle litt med mat til seg selv, plystrende i kjøkkenet kokkelerer man blidt over kjeler og skjærefjøler. Med et blir man var at noe pelskledd stryker seg mot leggen og idet man titter ned ser man en liten katt og sier ordene man for alltid skal angre… – Hei pusekatt!!
Ute i gangen våkner kattemorderen… Mattene blir ettertrykkelig spunnet oppetter veggen før denne får feste og kommer dampende med fynd og klem. Også er helvete løs..Kattekreket hopper sidelengs opp på oppvask benken noe som desimerer oppvasken grundig, bikkja river ned nesten idet den gyver etter inntrengeren som nå har forflyttet seg til oppå mikroen.. Der sto det vinglass og disse blir til vrakgods idet kattejævelen lander der!! Bikkja etter – kattedyret tilbake til oppvaskbenken og derifra opp på spisebordet inne i stua. Et smått imponerende sprang må man i ettertid innrømme.
Pusedyret spinner sånn på spisebordet at laptop, kamera og annet stæsj deiser i gulvet med et kvalmende knas – derifra går ferden opp gardinene og opp i gardinstengene!! Bak kommer en fly forbannet firbent og denne runder bordet med en svingteknikk som kunne gjort landslaget i skøyter misunnelige..
Opp i sofaen og tenna rekker nesten opp til inntrengeren som henger til tørk i gardinstangen og blikket til denne er ubetalelig.. Kattedødaren tar rennafart for å hoppe etter men da er pusi borte..Pusi slipper seg rett ned og halvveis nede i vinduet sparker den til og sidelengs fyker den bort i sofaen – opp på sofaryggen der alle ens cd plater blir sendt i gulvet med smell og dunder. Fra sofaryggen bærer det opp til en hylle bak tv’n – bildene og pyntegjenstandene blir ettertrykkelig omstokket før katta hopper rett i soveromsdøren – sklir ned derifra og søker dekning mellom sengen og veggen inne på soverommet..
Den firbente har tittet på stuntkatta og tar nå los inn på soverommet. Det buldrer stygt nedi brystet på denne men all dressur er glemt og den gyver over senga – nå skal kattekreket til pers! Femti kilo schæfer hopper over senga – treffer veggen med et kjempesmell og blir sittende bom fast mellom veggen og senga. Smellet får katta til å komme frem som en torpedo fra gjemmestedet sitt – den glemmer å svinge og fyker rett i en skapdør med flagg og fanfarer!!
Lettere groggy av trøkken og panikk finner den veien ut der den kom inn og man antar at den er lettet idet den forsvinner over rekkverket for aldri mere å komme tilbake..Ulingen fra soverommet lyder ennå – der sitter jegeren bom fast og man får etter litt møye frigjort denne fra sitt ufrivillige fengsel. Vel tilbake fra verandaen kommer den firbente – setter seg på plass og blikket sier. “Var jeg ikke flink? Jeg fikk ut katta!!”Et overblikk i casaen tilsier at lynet har slått ned, det hele tok ca 45 sekunder og man titter ned på sin firbente – klapper denne på hodet og repliserer noe ironisk. “Joda, du er flink. Både til å jage katter og til å ødelegge innventar.” “Og for ikke å glemme at du gjør matfar til en gammel mann, en god latter forlenger nemlig livet”
Og når man tenker etter har det vært forbausende lite katter i nabolaget siden den firbente bruduljen gjorde sin ankomst i casa kokkeslask, aldri så galt at det ikke er godt for noe…
45 sekunder med total ødeleggelse…
Man var kommet hjem fra den daglige promenaden med den firbente – denne hadde fått mat og hadde rapende inntatt horisontalen ute i vindfanget. Middagshvilen ventet.
Det var en flott dag med sol og man hadde verandadøren åpen slik at fuglesang og sommerdufter kom inn i casaen.Selv skulle man pusle litt med mat til seg selv, plystrende i kjøkkenet kokkelerer man blidt over kjeler og skjærefjøler. Med et blir man var at noe pelskledd stryker seg mot leggen og idet man titter ned ser man en liten katt og sier ordene man for alltid skal angre… – Hei pusekatt!!
Ute i gangen våkner kattemorderen… Mattene blir ettertrykkelig spunnet oppetter veggen før denne får feste og kommer dampende med fynd og klem. Også er helvete løs..Kattekreket hopper sidelengs opp på oppvask benken noe som desimerer oppvasken grundig, bikkja river ned nesten idet den gyver etter inntrengeren som nå har forflyttet seg til oppå mikroen.. Der sto det vinglass og disse blir til vrakgods idet kattejævelen lander der!! Bikkja etter – kattedyret tilbake til oppvaskbenken og derifra opp på spisebordet inne i stua. Et smått imponerende sprang må man i ettertid innrømme.
Pusedyret spinner sånn på spisebordet at laptop, kamera og annet stæsj deiser i gulvet med et kvalmende knas – derifra går ferden opp gardinene og opp i gardinstengene!! Bak kommer en fly forbannet firbent og denne runder bordet med en svingteknikk som kunne gjort landslaget i skøyter misunnelige..
Opp i sofaen og tenna rekker nesten opp til inntrengeren som henger til tørk i gardinstangen og blikket til denne er ubetalelig.. Kattedødaren tar rennafart for å hoppe etter men da er pusi borte..Pusi slipper seg rett ned og halvveis nede i vinduet sparker den til og sidelengs fyker den bort i sofaen – opp på sofaryggen der alle ens cd plater blir sendt i gulvet med smell og dunder. Fra sofaryggen bærer det opp til en hylle bak tv’n – bildene og pyntegjenstandene blir ettertrykkelig omstokket før katta hopper rett i soveromsdøren – sklir ned derifra og søker dekning mellom sengen og veggen inne på soverommet..
Den firbente har tittet på stuntkatta og tar nå los inn på soverommet. Det buldrer stygt nedi brystet på denne men all dressur er glemt og den gyver over senga – nå skal kattekreket til pers! Femti kilo schæfer hopper over senga – treffer veggen med et kjempesmell og blir sittende bom fast mellom veggen og senga. Smellet får katta til å komme frem som en torpedo fra gjemmestedet sitt – den glemmer å svinge og fyker rett i en skapdør med flagg og fanfarer!!
Lettere groggy av trøkken og panikk finner den veien ut der den kom inn og man antar at den er lettet idet den forsvinner over rekkverket for aldri mere å komme tilbake..Ulingen fra soverommet lyder ennå – der sitter jegeren bom fast og man får etter litt møye frigjort denne fra sitt ufrivillige fengsel. Vel tilbake fra verandaen kommer den firbente – setter seg på plass og blikket sier. “Var jeg ikke flink? Jeg fikk ut katta!!”Et overblikk i casaen tilsier at lynet har slått ned, det hele tok ca 45 sekunder og man titter ned på sin firbente – klapper denne på hodet og repliserer noe ironisk. “Joda, du er flink. Både til å jage katter og til å ødelegge innventar.” “Og for ikke å glemme at du gjør matfar til en gammel mann, en god latter forlenger nemlig livet”
Og når man tenker etter har det vært forbausende lite katter i nabolaget siden den firbente bruduljen gjorde sin ankomst i casa kokkeslask, aldri så galt at det ikke er godt for noe…
Nattevakten (og noen historier fra nattlige turer langs riksveiene)
En gammel erindring fra dagene og nettene i W394
*tikk tikk tikk* Taksametret hoster opp en en adresse og skiftet er i gang. Bilen er ennå kald og fysen og sitt stille sinn vet man bare at dette vil bli kommentert. Man setter giret i D og gir seg natten i vold…Man ankommer adressen som er anvist og spretter ut av bilen for å hjelpe en person som er redd for å falle på isen og trenger all hjelp man kan tilby. Etter litt lemping på en stiv gammel kropp er denne trygt fastspent og man spenner seg selv fast og ber om en adresse. Og joda, den kalde bilen blir kommentert. Praten går på turen og man må le av denne personens lune selvironi når denne takker for hjelpen vel fremme..
Man skynder seg til sentrum igjen, bilen har fått opp tempen og begynner å bli levelig inne i og man gleder seg til en kopp kaffe og litt “jåsprat” på sentralen. *tikk tikk tikk* en ny adresse åpenbarer seg og man trykker ja tasten, en ny tur og en ny historie.. Man kjenner denne adressen og litt tenksom ankommer man og blir stående å vente. Og vente, man ringer til personen og sier at man venter på denne og får et surt svar.. Jaja tenker man, dagens første surpomp på andre turen – ikke verst..Man får langt om lenge personen i bilen og denne gir seg straks i kast med en diskusjon om ventetaksten – man smeller sitt ess i bordet med en gang, takstheftet. Tausheten er øredøvende resten av turen, man prøver seg på et blidt god helg når turen er over men får bare smellet fra døra i trynet og man gleder seg nok en gang til en kaffe..
Da man begynte i drosjegamet trodde man i sin grenseløse naivitet at det å frakte mennesker fra a til b skulle være enkelt. Og det er det også, men kjøringen er bare en del av jobben. Man er sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger etc.. Og det er det utfordringene ligger fant man fort ut. Vær og føre kan være skikkelig ille og man har vært i grøfta og hengt til tørk der til spott og spe.. I brøytekanten da bilen bare skled ned en bakke og man hadde et ublidt møte med en lyktestolpe en tidlig søndag morgen… Pasasjeren bråvåknet ihvertfall da denne var hjemme!!
Natten fyker avgårde, det er fullt trøkk og man kjører det man tør på glatte veier, man sender en vennlig tanke til eieren som har kjøpt piggdekk slik at “mercen” ligger bra på veiene og i tillegg blir man av og til hjulpet av en uovertruffen elektronikk som hjelper stødig til om man blir for kjapp ut av en sving..
Taksametret tikker ustanselig og man har satt på en cd med diverse korps og mannskor som flerrer gjennom duren av motoren da man er på retur etter å ha vært ute på landet en tur, i byen koker det og nattevakt lederen er på tlf om man ikke er i byen snart. Joda sier man, behold buksa på man er straks i byen…Ny tur og det bærer ut på landet igjen, et par denne gangen.
Mann og dame på vei hjem den ene i storform den andre grågrønn i ansiktet, så man kjører pent og sørger for at bilen går jevnt gjennom svinger slik at madamen i baksetet ikke skal bli verre…
Mannen raljerer fælt med stakkaren i baksetet og man må trekke litt på smilebåndet da denne spør “skal vi gå ut igjen i morra?” svaret er “ææælllgghhh” og man er evig takknemmelig for at man har åpnet vinduet slik at ladningen går ut av bilen og ikke inni… Man tenker at der sparte du noen tusenlapper og så er vi fremme og de to vakler inn og har en vond dag foran seg..
På returen tenker man på tidligere episoder, og en annen retur da man ble var noe i veikanten på en øde strekning. Man stoppet bilen for å ta en nærmere kikk og finner en ung jente gråtende. Man sjekker om denne er skadet men skjønner fort at her er det hjertet som er knust. Dumpet av kjæresten og verden har gått under. Man setter seg ved siden av denne og sier ingenting – bare sitter der og lytter etterhvert som fornuften tar over for gråten som nesten har kvalt henne..Kom sier man, jeg kjører deg hjem! Har ingen penger er svaret. Spiller ingen rolle, kom nå så svinger jeg deg hjem. Og i bilen deler man litt av seg selv, historier om knuste hjerter og om håpet som alltids finnes bare man leter. Og når man er fremme har man klart å lokke frem et smil og kanskje et håp, man får ihvertfall en stor takk og suser videre i natten med et smil om munnen..
*tikk tikk tikk* man blir revet ut av dagdrømmen og er tilbake på nattskiftet, en ny adresse og en ny historie som alltid. Tilslutt hører man på radioen at nyhetene klokka åtte begynner. Man skal hjem og sove noen timer før den firbente blåser revelje og en ny dag er igang.. En ny natt som sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger og koffertbærer er over og flere kommer…
*tikk tikk tikk* Taksametret hoster opp en en adresse og skiftet er i gang. Bilen er ennå kald og fysen og sitt stille sinn vet man bare at dette vil bli kommentert. Man setter giret i D og gir seg natten i vold…Man ankommer adressen som er anvist og spretter ut av bilen for å hjelpe en person som er redd for å falle på isen og trenger all hjelp man kan tilby. Etter litt lemping på en stiv gammel kropp er denne trygt fastspent og man spenner seg selv fast og ber om en adresse. Og joda, den kalde bilen blir kommentert. Praten går på turen og man må le av denne personens lune selvironi når denne takker for hjelpen vel fremme..
Man skynder seg til sentrum igjen, bilen har fått opp tempen og begynner å bli levelig inne i og man gleder seg til en kopp kaffe og litt “jåsprat” på sentralen. *tikk tikk tikk* en ny adresse åpenbarer seg og man trykker ja tasten, en ny tur og en ny historie.. Man kjenner denne adressen og litt tenksom ankommer man og blir stående å vente. Og vente, man ringer til personen og sier at man venter på denne og får et surt svar.. Jaja tenker man, dagens første surpomp på andre turen – ikke verst..Man får langt om lenge personen i bilen og denne gir seg straks i kast med en diskusjon om ventetaksten – man smeller sitt ess i bordet med en gang, takstheftet. Tausheten er øredøvende resten av turen, man prøver seg på et blidt god helg når turen er over men får bare smellet fra døra i trynet og man gleder seg nok en gang til en kaffe..
Da man begynte i drosjegamet trodde man i sin grenseløse naivitet at det å frakte mennesker fra a til b skulle være enkelt. Og det er det også, men kjøringen er bare en del av jobben. Man er sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger etc.. Og det er det utfordringene ligger fant man fort ut. Vær og føre kan være skikkelig ille og man har vært i grøfta og hengt til tørk der til spott og spe.. I brøytekanten da bilen bare skled ned en bakke og man hadde et ublidt møte med en lyktestolpe en tidlig søndag morgen… Pasasjeren bråvåknet ihvertfall da denne var hjemme!!
Natten fyker avgårde, det er fullt trøkk og man kjører det man tør på glatte veier, man sender en vennlig tanke til eieren som har kjøpt piggdekk slik at “mercen” ligger bra på veiene og i tillegg blir man av og til hjulpet av en uovertruffen elektronikk som hjelper stødig til om man blir for kjapp ut av en sving..
Taksametret tikker ustanselig og man har satt på en cd med diverse korps og mannskor som flerrer gjennom duren av motoren da man er på retur etter å ha vært ute på landet en tur, i byen koker det og nattevakt lederen er på tlf om man ikke er i byen snart. Joda sier man, behold buksa på man er straks i byen…Ny tur og det bærer ut på landet igjen, et par denne gangen.
Mann og dame på vei hjem den ene i storform den andre grågrønn i ansiktet, så man kjører pent og sørger for at bilen går jevnt gjennom svinger slik at madamen i baksetet ikke skal bli verre…
Mannen raljerer fælt med stakkaren i baksetet og man må trekke litt på smilebåndet da denne spør “skal vi gå ut igjen i morra?” svaret er “ææælllgghhh” og man er evig takknemmelig for at man har åpnet vinduet slik at ladningen går ut av bilen og ikke inni… Man tenker at der sparte du noen tusenlapper og så er vi fremme og de to vakler inn og har en vond dag foran seg..
På returen tenker man på tidligere episoder, og en annen retur da man ble var noe i veikanten på en øde strekning. Man stoppet bilen for å ta en nærmere kikk og finner en ung jente gråtende. Man sjekker om denne er skadet men skjønner fort at her er det hjertet som er knust. Dumpet av kjæresten og verden har gått under. Man setter seg ved siden av denne og sier ingenting – bare sitter der og lytter etterhvert som fornuften tar over for gråten som nesten har kvalt henne..Kom sier man, jeg kjører deg hjem! Har ingen penger er svaret. Spiller ingen rolle, kom nå så svinger jeg deg hjem. Og i bilen deler man litt av seg selv, historier om knuste hjerter og om håpet som alltids finnes bare man leter. Og når man er fremme har man klart å lokke frem et smil og kanskje et håp, man får ihvertfall en stor takk og suser videre i natten med et smil om munnen..
*tikk tikk tikk* man blir revet ut av dagdrømmen og er tilbake på nattskiftet, en ny adresse og en ny historie som alltid. Tilslutt hører man på radioen at nyhetene klokka åtte begynner. Man skal hjem og sove noen timer før den firbente blåser revelje og en ny dag er igang.. En ny natt som sjåfør, psykolog, dørmatte, sjelesørger og koffertbærer er over og flere kommer…
-Chilidog-
En gammel epistel fra tiden som ungkar med hund!
Man var lettere feberplaget og noget snørrete her tidligere i uka så man kom på en ide om å lage en middag med trøkk i… Man shoppet linser, bønner, hvitløk, chili til en ordentlig bombe av krydder og antioksidanter, nå skulle mage, tarm og immunforsvar settes ettertrykkelig på plass…
Man har luftet den firbente og startet med middagen – det hakkes, kuttes og brases og liflige dufter lokker den firbente til å innta standplass bak en.. Chilien er siste grønnsak ut og man kommer i skade for å miste en halv slik en ned på gulvet – med et smell går saksa igjen på den firbente som smatter fornøyd over godbiten…
Man antar at det tok ca fire sekunder før søppelkverna merker at her er noe fryktelig galt!! Med et ul stuper den nedi i vannskålen – denne er tømt på null komma svisj og chilidogen setter kursen mot verandadøra. Dustefjærten glemmer i smerten at denne har et vindu og med et smell gjøres det holdt og front. Ikke så rent lite lattermild åpner man døra og raketten fyker ut.
Den firbente er nå blitt til en snøfreser!!! Frem og tilbake pløyes det dype furer i snøen – tunga henger ute og på sedvanlig schæfer maner klynkes og sytes det noe veldig. Selv ler man så ille at maten svir seg, men det synet ute på plenen er verdt det… Etter en stund som stiga freser segner den fribente om og blir liggende å pese – utslitt og latterliggjort nok en gang…Etterhvert senker middagsroen seg over huset og man unner seg en liten cowboystrekk på sofaen med den firbente på armen.
Kveldsrutinene nærmer seg og uliflige dufter fra den firbente gjør at man kler på seg og slipper denne løs ute på plenen. Og chilien bakfyrer akkurat som ventet – man kan ikke se i mørket men man hører at det svir – uling som får naboen til å åpne veranda døra og spørre hva som foregår…??Rolig sier man, det er bare en firbent Hank von Helvete som trener på romperaketten…Så er det bare å håpe at denne har lært noe, man tviler men håpet lever. Og krydder/antioksydantbomba fungerte, man er feberfri og i morgen venter gymmen…
Man var lettere feberplaget og noget snørrete her tidligere i uka så man kom på en ide om å lage en middag med trøkk i… Man shoppet linser, bønner, hvitløk, chili til en ordentlig bombe av krydder og antioksidanter, nå skulle mage, tarm og immunforsvar settes ettertrykkelig på plass…
Man har luftet den firbente og startet med middagen – det hakkes, kuttes og brases og liflige dufter lokker den firbente til å innta standplass bak en.. Chilien er siste grønnsak ut og man kommer i skade for å miste en halv slik en ned på gulvet – med et smell går saksa igjen på den firbente som smatter fornøyd over godbiten…
Man antar at det tok ca fire sekunder før søppelkverna merker at her er noe fryktelig galt!! Med et ul stuper den nedi i vannskålen – denne er tømt på null komma svisj og chilidogen setter kursen mot verandadøra. Dustefjærten glemmer i smerten at denne har et vindu og med et smell gjøres det holdt og front. Ikke så rent lite lattermild åpner man døra og raketten fyker ut.
Den firbente er nå blitt til en snøfreser!!! Frem og tilbake pløyes det dype furer i snøen – tunga henger ute og på sedvanlig schæfer maner klynkes og sytes det noe veldig. Selv ler man så ille at maten svir seg, men det synet ute på plenen er verdt det… Etter en stund som stiga freser segner den fribente om og blir liggende å pese – utslitt og latterliggjort nok en gang…Etterhvert senker middagsroen seg over huset og man unner seg en liten cowboystrekk på sofaen med den firbente på armen.
Kveldsrutinene nærmer seg og uliflige dufter fra den firbente gjør at man kler på seg og slipper denne løs ute på plenen. Og chilien bakfyrer akkurat som ventet – man kan ikke se i mørket men man hører at det svir – uling som får naboen til å åpne veranda døra og spørre hva som foregår…??Rolig sier man, det er bare en firbent Hank von Helvete som trener på romperaketten…Så er det bare å håpe at denne har lært noe, man tviler men håpet lever. Og krydder/antioksydantbomba fungerte, man er feberfri og i morgen venter gymmen…
Nå er det jul igjen..
Om ikke annet så nærmer den seg med stormskritt. Man blir bombardert av julete tv reklamer, postkassen ser ut som et hengebuksvin og man misunner ikke postmannen i denne søte førjulstid.
Man har til og med fått julereklame på sms, en sms man skulle ønske man kunne besvart i behørige ordelag og for ikke å glemme alle de fantastiske tilbud man får fra ulike kredittinstitusjoner med "superrente", man har lært på den tøffe måten og sender en vennlig tanke til de hvor julen først begynner etter påsken,hadde bare "hvis ingen går i fella og passer seg for den" stått nederst på søknadene hadde det sett litt bedre for noen og enhver av oss.
Og blant adventspynt, en og annen nisse som har sneket seg frem, mandarinskall, arbeid, og andre trivialiteter har man også funnet stillheten og tid til ettertanken. Fem år er gått siden uvirkeligheten rammet en, såret gror sakte men sikkert og minnene blir sterkere og klarere.
Siden man byttet jobb og i det siste har på oppdrag oppe i istiden (Mo i Rana) har man også testet ut julematen forhånd i år, noe som før nesten var utenkelig der man sto og svettet omtrent ren pinnekjøttkraft og ribbefett mot slutten av julebordsesongen. Og man har virkelig kjent skadefryden der man har sett svette kokker slite over rødkålen mens man selv har kunnet fire baken nedpå en stol og få julematen servert. Og den smakte virkelig godt! Man skal til pers juleaften, men det gleder man seg til. Faktisk så gleder man seg til jul i år!
Siden man ble samboer og fikk fire rakkerunger på handelen har man registrert en økende forventning til den kommende høytid hos de fire håpefulle. Og etter å ha bakt pepperkaker og bygd pepperkakehus og puslet med andre adventsting kunne man kjenne at man faktisk gledet seg til jul. Og det skal bli godt med juleferie etter x antall overtidstimer, eder og forbannelser over gjenstridige ventilasjonsrør og altfor mange kuldegrader..
I år har man til og med sydd sin egen lammerull! Det moderlige opphav fremsto som den rene pedagogen der man fomlet med nål og tråd for å få til sitt favorittpålegg. Ellers er man for første gang siden alt for lenge siden ferdig med alle julegavene!! Det var ikke med rent lite stolthet at man i går kunne konstatere at julehandelen er i boks. Noe julemat gjenstår å handle inn, men det skal man ordne i neste uke, gjerne sent en kveld, da man har utviklet en allergi for enkeltes parkeringskultur i den tiden på døgnet man selv pleier å handle. Man kunne sagt mangt og meget om det siste, men nøyer seg med å å konstatere at en og annen burde vært sent på repøvelse i kunsten å parkere...
Som sagt, man gleder seg til høytiden. Så er det bare å håpe på at det ikke er en lyspære ett eller annet sted som ikke virker og at man finner juletrefoten i tide år..
En riktig god jul ønskes.
Man har til og med fått julereklame på sms, en sms man skulle ønske man kunne besvart i behørige ordelag og for ikke å glemme alle de fantastiske tilbud man får fra ulike kredittinstitusjoner med "superrente", man har lært på den tøffe måten og sender en vennlig tanke til de hvor julen først begynner etter påsken,hadde bare "hvis ingen går i fella og passer seg for den" stått nederst på søknadene hadde det sett litt bedre for noen og enhver av oss.
Og blant adventspynt, en og annen nisse som har sneket seg frem, mandarinskall, arbeid, og andre trivialiteter har man også funnet stillheten og tid til ettertanken. Fem år er gått siden uvirkeligheten rammet en, såret gror sakte men sikkert og minnene blir sterkere og klarere.
Siden man byttet jobb og i det siste har på oppdrag oppe i istiden (Mo i Rana) har man også testet ut julematen forhånd i år, noe som før nesten var utenkelig der man sto og svettet omtrent ren pinnekjøttkraft og ribbefett mot slutten av julebordsesongen. Og man har virkelig kjent skadefryden der man har sett svette kokker slite over rødkålen mens man selv har kunnet fire baken nedpå en stol og få julematen servert. Og den smakte virkelig godt! Man skal til pers juleaften, men det gleder man seg til. Faktisk så gleder man seg til jul i år!
Siden man ble samboer og fikk fire rakkerunger på handelen har man registrert en økende forventning til den kommende høytid hos de fire håpefulle. Og etter å ha bakt pepperkaker og bygd pepperkakehus og puslet med andre adventsting kunne man kjenne at man faktisk gledet seg til jul. Og det skal bli godt med juleferie etter x antall overtidstimer, eder og forbannelser over gjenstridige ventilasjonsrør og altfor mange kuldegrader..
I år har man til og med sydd sin egen lammerull! Det moderlige opphav fremsto som den rene pedagogen der man fomlet med nål og tråd for å få til sitt favorittpålegg. Ellers er man for første gang siden alt for lenge siden ferdig med alle julegavene!! Det var ikke med rent lite stolthet at man i går kunne konstatere at julehandelen er i boks. Noe julemat gjenstår å handle inn, men det skal man ordne i neste uke, gjerne sent en kveld, da man har utviklet en allergi for enkeltes parkeringskultur i den tiden på døgnet man selv pleier å handle. Man kunne sagt mangt og meget om det siste, men nøyer seg med å å konstatere at en og annen burde vært sent på repøvelse i kunsten å parkere...
Som sagt, man gleder seg til høytiden. Så er det bare å håpe på at det ikke er en lyspære ett eller annet sted som ikke virker og at man finner juletrefoten i tide år..
En riktig god jul ønskes.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
