lørdag 22. mai 2010

Snooze..

Man klapper til vekkerklokken hver morgen kl.06.00. En time før man skal stille i uniform opplagt og klar for dagens dont. Idet man blir røsket ut av drømmelandet av bruduljen på nattbordet som så brutalt blåser revelje trykker man på snoozeknappen, og man har ni nye minutter under dyna før man hutrende raver ut på badet og er bannende i gang med dagen når man ser seg selv i speilet og undrer seg fælt på hvorfor man i det hele tatt har stått opp.

En slik morgen kom man til å dagdrømme om en livets snoozeknapp. Mange av oss fyker rundt i livet og for en tid tilbake kom det ett nytt ord inn i hverdagen, tidsklemma.
En klemme mange stadig får fingrene inn i.

Men tenk hvor deilig det hadde vært når man stresser avgårde til barnehage og skal hente sine håpefulle før stengetid. Et trykk på livets snoozeknapp og vips en liten utsettelse og kanskje litt lavere blodtrykk?

Og når man sitter på et svaberg med sin kjæreste og titter på en solnedgang med et glass chablis i hånden og man bare ønsker at solen aldri gikk ned. Et trykk på livets snoozeknapp og man hadde igjen kjøpt seg noen dyrebare minutter der man sitter og kjenner på gleden ved å elske noen og det å bare være til.

Eller når man sitter det med regningsbunken og skal gjøre opp for sine handlinger den aktuelle måneden og man heller hadde mere lyst til kjøpe noe man trenger til sin hobby. Det formelig verker i kroppen etter en ny linse til kameraet eller man har kost seg med drømmeshopping på ebay og andre nettsteder hvor det bugner av tilbud. Et trykk på snoozeknappen og man hadde kjøpt seg en betalingutsettelse.

Og slik kunne man fortsatt å dagdrømme, men man blir brutalt revet av drømmen der man står og henger over vasken på badet mens man mismodig titter på et ansikt herjet av søvnen. Man har nemlig trykket på snoozeknappen inne på soverommet og der hyler det en beskjed om å komme seg på jobb.

I en perfekt verden kunne man hatt en slik knapp, den eksisterer ikke men det er lov å dagdrømme og det akter man å fortsette med. Det er ens egen vei ut av tidsklemma.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar