Det startet sommmeren 1986.
Man skulle ut i sin første sommerjobb, som kjøkkenassistent ved Müller hotellet på Heimdal utenfor Trondheim. Man ble kjørt ned av opphavet og skulle bo på hybel på et loslitt hybelhus som rommet ymse kasus fra skyggesiden av samfunnet. Ens onkel hadde ordnet med jobb og hybel og det var med en viss spenning man møtte opp på jobb første dagen.
Der var Kjell, Roard, Karsten, Ellen, Eirik, Arnt og mange flere man har glemt navnet på, men man ble satt i jobb og det gikk i biffsteking, baking, oppvask og skrubb og man prøvde å suge til seg all lærdom som ens kolleger øste av. Sommeren forsvant i en fei og man ble enda mere sikker på at det var kokk man skulle bli.
Kokkeskoler fulgte, Bodø, og Mosjøen var plassene man fikk banket lærdom inn i skallen på skolen og man lærte et og annet om det å bo på internat og hybellivets fristelser og feller. Mang en sen natt og en og annen dag med blodskutte øyne og en praktull bakrus der man satt på bakerste benk og strevde for ikke å sovne.
Millitæret var neste stasjon, og man ble plassert i byssa på en MTB og slingret rundt kysten i Nord Norge i 30 knop mens man balanserte kasseroller og tallerkener i sjøgang og stille. Her ble man kurert for sin sjøsyke en gang for alle, matosen, dieselstanken fra maskinrommet, og varmen fra byssa slo en i svime et par ganger men tilslutt ble det knapt hevet et øyenbryn når sjøen gikk grov og skipssjefen lekte cowboy blant holmer og skjær. En gang stengte man byssa og nektet plent å kokkelere mere før vi kom i land. Vestfjordens luner overrasket oss og det endte med at komfyren slet seg løs fra veggfestene og drev rodeo inne i byssa. Etter å ha fått den stemplet fast ble det ikke mere mat før vi fortøyde i Bodø by.
Man har vært innom mangt et sted på ferden, Torghatten feriesenter, Galeasen hotell, Torghatten Hotell var de neste stoppestedene før det bar til Svolvær for mere skolegang hybelliv og blodskutte øyne.
Vel hjemme etter skoleåret bar det tilbake til Torghatten Hotell der man startet som servitør og etterhvert ble restaurantsjef før man bestemte seg for å ta kokkefagbrev og vende tilbake til grytene igjen. Man er forøvrig kjøkkensjefen evig takkskyldig for at man fikk sjansen til å vende tilbake til grytene. Mang en kule varmt gikk det mellom veggene men man fikk sitt fagbrev tilslutt etter å ha svettet seg gjennom en dag på et skolekjøkken med strenge sensorer hengende over seg.
Tilslutt gikk ferden tilbake til Trondheim, Coffein, Dickens, Choice Hotel og tilslutt Bryggen gastronomi hvor man fikk anledning til å jobbe med utrolig dyktige folk og lærte fantastisk mye på de årene man svettet og bannet over grytene i a'la carte helvete - underbetalte var vi, men morro hadde vi det til gangs. Så moro at det nesten gikk på helsa løs men et sånt liv måtte ta slutt og man vendte nesa hjemover til Brønnøybyen igjen.
Man startet ved Sjøstua restaurant et prosjekt som desverre gikk konkurs og man endte opp i cooperativen. Nærmere bestemt Havnecafèen der man solgte kaffe og alskens kaker en stund før det bar videre til Iss Catering og jobb som kantineleder ved Brønnøysundregistrene. En utfordrende men tidvis stressende jobb, men med flotte kolleger og et arbeidsmilj man knapt kan huske.
Men slitasjen har for lenge siden meldt seg, rygg og knær har blitt skranglete og man har en diagnose som også spiller inn i livet. Man har lenge tenkt tanken på å finne noe annet - drøftet med seg selv men det ble med tankerekkene. Hold på så lenge det er moro tenkte man og moro har det vært nesten hele veien. Man er en kreativ sjel og har elsket å sveve over grytene i ulike kjøkken.
Men så kom tankene igjen, og denne gangen ble de dypere og tankerekkene lengre. Hvor ble det av smilet og roen når det kokte på kjøkkenet? Hvor ble det av leken? Og hvor ble det av evnen til å være kreativ som før og hvor ble det av motivasjonen og kraften til å stå på?
Man vet ikke, men svaret ligger i 24 år i bransjen, tusenvis av retter servert og laget til. Utallige drinker er servert og ikke så rent få er blitt kastet ut av puber og nattklubber man har vært og jobbet i. I rom man har rengjort og frokostbufèer man har stått opp til.
Man visste innerst inne at ens dager i gamet var talte, og for noen dager siden leverte man sin oppsigelse. Egentlig med lettet hjerte og sjelefred og det er med mange gode minner man ser tilbake på årene som har gått siden det hele startet sommeren i 1986.
Hva man skal finne på nå vites ikke i skrivende stund men en ting er sikkert. Det er slutt på å sveve over grytene og det er med en viss stolthet man forlater et yrke man mestrer godt. Men det blåser nye vinder og bare den vinden vet hvor man havner.
Også var det ikke mere i dette kapittelet, men nå startes et nytt et..
onsdag 26. mai 2010
lørdag 22. mai 2010
Snooze..
Man klapper til vekkerklokken hver morgen kl.06.00. En time før man skal stille i uniform opplagt og klar for dagens dont. Idet man blir røsket ut av drømmelandet av bruduljen på nattbordet som så brutalt blåser revelje trykker man på snoozeknappen, og man har ni nye minutter under dyna før man hutrende raver ut på badet og er bannende i gang med dagen når man ser seg selv i speilet og undrer seg fælt på hvorfor man i det hele tatt har stått opp.
En slik morgen kom man til å dagdrømme om en livets snoozeknapp. Mange av oss fyker rundt i livet og for en tid tilbake kom det ett nytt ord inn i hverdagen, tidsklemma.
En klemme mange stadig får fingrene inn i.
Men tenk hvor deilig det hadde vært når man stresser avgårde til barnehage og skal hente sine håpefulle før stengetid. Et trykk på livets snoozeknapp og vips en liten utsettelse og kanskje litt lavere blodtrykk?
Og når man sitter på et svaberg med sin kjæreste og titter på en solnedgang med et glass chablis i hånden og man bare ønsker at solen aldri gikk ned. Et trykk på livets snoozeknapp og man hadde igjen kjøpt seg noen dyrebare minutter der man sitter og kjenner på gleden ved å elske noen og det å bare være til.
Eller når man sitter det med regningsbunken og skal gjøre opp for sine handlinger den aktuelle måneden og man heller hadde mere lyst til kjøpe noe man trenger til sin hobby. Det formelig verker i kroppen etter en ny linse til kameraet eller man har kost seg med drømmeshopping på ebay og andre nettsteder hvor det bugner av tilbud. Et trykk på snoozeknappen og man hadde kjøpt seg en betalingutsettelse.
Og slik kunne man fortsatt å dagdrømme, men man blir brutalt revet av drømmen der man står og henger over vasken på badet mens man mismodig titter på et ansikt herjet av søvnen. Man har nemlig trykket på snoozeknappen inne på soverommet og der hyler det en beskjed om å komme seg på jobb.
I en perfekt verden kunne man hatt en slik knapp, den eksisterer ikke men det er lov å dagdrømme og det akter man å fortsette med. Det er ens egen vei ut av tidsklemma.
En slik morgen kom man til å dagdrømme om en livets snoozeknapp. Mange av oss fyker rundt i livet og for en tid tilbake kom det ett nytt ord inn i hverdagen, tidsklemma.
En klemme mange stadig får fingrene inn i.
Men tenk hvor deilig det hadde vært når man stresser avgårde til barnehage og skal hente sine håpefulle før stengetid. Et trykk på livets snoozeknapp og vips en liten utsettelse og kanskje litt lavere blodtrykk?
Og når man sitter på et svaberg med sin kjæreste og titter på en solnedgang med et glass chablis i hånden og man bare ønsker at solen aldri gikk ned. Et trykk på livets snoozeknapp og man hadde igjen kjøpt seg noen dyrebare minutter der man sitter og kjenner på gleden ved å elske noen og det å bare være til.
Eller når man sitter det med regningsbunken og skal gjøre opp for sine handlinger den aktuelle måneden og man heller hadde mere lyst til kjøpe noe man trenger til sin hobby. Det formelig verker i kroppen etter en ny linse til kameraet eller man har kost seg med drømmeshopping på ebay og andre nettsteder hvor det bugner av tilbud. Et trykk på snoozeknappen og man hadde kjøpt seg en betalingutsettelse.
Og slik kunne man fortsatt å dagdrømme, men man blir brutalt revet av drømmen der man står og henger over vasken på badet mens man mismodig titter på et ansikt herjet av søvnen. Man har nemlig trykket på snoozeknappen inne på soverommet og der hyler det en beskjed om å komme seg på jobb.
I en perfekt verden kunne man hatt en slik knapp, den eksisterer ikke men det er lov å dagdrømme og det akter man å fortsette med. Det er ens egen vei ut av tidsklemma.
Mere vår..
Lek i photoshop etter en tur i bakgården
Nok en macro, jeg liker rett og slett å pusle med slike.
Blikket falt på dette løvet fra fjorårets sommer.
lørdag 15. mai 2010
Long road to ruin...
Et verbalt ballespark til veimyndighetene, det være seg i stat eller kommune.
Hvor mange hundre milloner dere hvert år tar inn i ulike avgifter fra oss som bruker bil mer eller mindre daglig vites ikke. Men veistandarden og vedlikholdet i dette verdens rikeste land tenderer til det latterlige. Vi blir sammenlignet med Albania!??! Dvs bare Albania er verre enn oss når det kommer til veistandard. Noe å være stolt av? Neh..
Fra ulike automobilforbund ropes det varsko om en foreldet bilpark som også tenderer til det farlige for enkelte. Hvorfor? Avgifter og ikke gud og hvermansen spanderer hundretusener på bil når nåtidens bilelektronikk knapt nok tåler en bump i veien!
Det humper og går bokstavelig talt, og mennesker mister liv pga av at de som styrer moder Norge har total vegring mot å bevilge midler til veiene våre. Man har selv holdt på å forulykke pga diverse forsømmelser i vedlikeholdet. Og man kjenner det koker intenst når livet settes på spill langs veiene i dette landet.
Og en ting man finner merkelig er disse pussige brøytebudsjettene som lokale regnenisser så fiffig snekrer sammen! Eller for å formulere det helt riktig, som de ikke snekrer sammen.. Men det merkelig er at det hver eneste vinter kommer snø som igjen på et magisk vis blir til hålkeføre!! Og den kommer som en bombe hvert eneste år, altså vinteren! Men brøytebudsjetter? Nei, de finnes knapt. Og hvem får regningen? Joda, bilister som gjør sitt ytterste for å holde seg på veier som knapt blir brøytet og strødd noe som igjen fører til en avgift i form av økte priser på forsikringer.
Det er nesten så det er litt ille at krigen mot Hitler og hans kumpaner ikke fikk fortsette til de hadde fått bygd ferdig alle veiene de hadde planlagt for dette landet. Nå gikk det ikke slik, og det er jo egentlig en lettelse. Men sett i lys av hva vi har å vedlikeholde i dag hadde vi hatt et litt annet utgangspunkt enn de traktorstiene vi ferdes etter i dag.
Tidvis lynende forbannet og smått generaliserende? Jepp, men hvor mange liv skal myndighetene ha på samvittigheten før de innser at noe må gjøres?
I have a dream sa Martin Luther King, det har man selv også og en gedigen verkstedregning som veistandarden må ta deler av skylden for.
En duft av sommer..
I det siste har de fleste av oss som har tilgang på tv og radio sikkert lagt merke til at det nærmer seg grillsesong igjen. Matvaregigantene fallbyr ulike sortiment, og glorete reklamefilmer med et volum som får en stakkar til å spinne ut av sofaen der man prøver å slumre etter middag.
Og med det samme snøen såvidt har forlatt oss for denne gangen, forøvrig etter et par sterke comeback og man er ikke helt trygg på det ikke kommer mere som den pessimist man er. Når temperaturen har krøpet opp til at folket kan være ute ikledd fleece eller annet varmt tøy så er det i gang.
Man var i aften ute og promenerte med sine to firbente og det var ikke til å ta feil av. En klam duft av grillkull, tennveske, svidde øyenbryn og sommerkoteletter kjøpt på tilbud svevde ut fra ulike hager der telen knapt har sluppet taket og en og annen vettskremt vårblomst titter frem fra blomsterbedene. Og de firbente snuste mere enn en gang i været der vi vandret langs nystriglete hager.
Folket marinerer, lager salater, dressinger, byttes oppskrifter og noen vokter sine hemmeligheter som en ørnemamma i redet sitt. Gud forby å dele en mulig delikatesse med den "jævla" naboen.. Det investeres i gassgriller, kulegriller og for ikke å glemme grillen fra helvete - engangsgrillen! Industrien spyr ut ulike råvarer av ymse kvalitet og folket biter lystig på i rusen av sommer, eller kanskje man heller skulle si at de biter på i en sky av røykforgiftning? Man vet ikke, men tillater seg å stille et og annet spørsmål rundt dette. Man har tuslet litt rundt i de ulike ferskvareavdelinger og man er ikke imponert..
F.eks. Ulike typer marinert kjøtt, ta koteletter! Marinaden setter kun smak på kjøttet men mange lever desverre i den villfarelsen at dette også mørner kjøttet? Epic fail.. Skal kjøtt mørnes må det tilsettes ulike stoffer som setter igang en prosess i kjøttet. Olivenolje gjør ikke det desverre!
Og mange av de ulike grilloljer som koster altfor mye pr flaske etter hva folket betaler er det også mye rart i. F.eks sukker. Og noen lurer på hvorfor maten blir så lett svidd når de bruker oljer eller det være seg barbequesauser, svaret er ofte en kombinasjon av sukkeret og at varmen på grillen er altfor høy. Forøvrig et merkelig fenomen det der at grillen er for varm. Jeg hørte en fyr klage en gang over at når maten var ødelagt da var grillen passe varm... Joda, sier ikke mere.
Som du som nå leser dette sikkert har skjønt er man ingen stor fan av grilling. Selv foretrekker man å kokkelere på et kjøkken og heller bære maten derifra enn å risikere liv, lemmer og mat over grillkull og tennveske. Indrefilèten av svin blir bedre når den er pannestekt i en panne enn når den bærer preg av å ha vært flammenes rov og smaken går i retning av blåtind tennveske. Forøvrig har man tilgode å finne en vin som matcher den siste smaken.
Man skal på ingen måte ta kosen fra folk, og man ser helt klart det sosiale i det. Og man har mang en gang tatt del i ulike selskapelige evenementer i ulike hager og man har kost seg kongelig og fått en og annen overraskelse både i positiv og negativ retning. Men som man sa, man liker å holde på med det selv. Forutinntatt? Ikke så rent lite men etter en haug med år i matbransjen har man lært bedre måter å lage mat på og derfor dette lett raljerende innlegget. Man mener intet vondt og det er bare grille i vei og måtte folket få en fantastisk sommer.
Men bare en ting tilslutt det er heller ikke ufarlig!
-Man husker ennå da ens salige morfar murte opp grill i hagen. Lecablokker ble brukt, men det glemt en ting - ventilasjon!!
Så da vidunderet skulle testes gikk det som måtte.. Etter å ha fyllt på grillkull og fyrt opp skaberakket, lagt på koteletter, pølser og andre lekkerheter skjedde det noe som kunne ha forandret det lille lokalsamfunnet for alltid.
Det smalt noe så alldeles vidunderlig, han ved grillen forsvant i en sky av røyk og et gnistfokk av dimensjoner - koteletter og pølser hang som julepynt rundt om i grantrærne og rundt grillen så det ut som en granat hadde slått ned. Ingen kom tilskade, ihvertfall ikke av annet en lettelsens latter, og det snakkes fremdelses om the big bang hver eneste sommer når vi sitter på verandaen og ser ned på de sørgelige restene av det hjemmesnekrede prosjektet som endte sine dager som en liten Eyafjelljøkur..
Og en gang til kos dere med grillmaten og har dere noen tips til en forfallen griller tas de gjerne i mot.
Until later :-)
Og med det samme snøen såvidt har forlatt oss for denne gangen, forøvrig etter et par sterke comeback og man er ikke helt trygg på det ikke kommer mere som den pessimist man er. Når temperaturen har krøpet opp til at folket kan være ute ikledd fleece eller annet varmt tøy så er det i gang.
Man var i aften ute og promenerte med sine to firbente og det var ikke til å ta feil av. En klam duft av grillkull, tennveske, svidde øyenbryn og sommerkoteletter kjøpt på tilbud svevde ut fra ulike hager der telen knapt har sluppet taket og en og annen vettskremt vårblomst titter frem fra blomsterbedene. Og de firbente snuste mere enn en gang i været der vi vandret langs nystriglete hager.
Folket marinerer, lager salater, dressinger, byttes oppskrifter og noen vokter sine hemmeligheter som en ørnemamma i redet sitt. Gud forby å dele en mulig delikatesse med den "jævla" naboen.. Det investeres i gassgriller, kulegriller og for ikke å glemme grillen fra helvete - engangsgrillen! Industrien spyr ut ulike råvarer av ymse kvalitet og folket biter lystig på i rusen av sommer, eller kanskje man heller skulle si at de biter på i en sky av røykforgiftning? Man vet ikke, men tillater seg å stille et og annet spørsmål rundt dette. Man har tuslet litt rundt i de ulike ferskvareavdelinger og man er ikke imponert..
F.eks. Ulike typer marinert kjøtt, ta koteletter! Marinaden setter kun smak på kjøttet men mange lever desverre i den villfarelsen at dette også mørner kjøttet? Epic fail.. Skal kjøtt mørnes må det tilsettes ulike stoffer som setter igang en prosess i kjøttet. Olivenolje gjør ikke det desverre!
Og mange av de ulike grilloljer som koster altfor mye pr flaske etter hva folket betaler er det også mye rart i. F.eks sukker. Og noen lurer på hvorfor maten blir så lett svidd når de bruker oljer eller det være seg barbequesauser, svaret er ofte en kombinasjon av sukkeret og at varmen på grillen er altfor høy. Forøvrig et merkelig fenomen det der at grillen er for varm. Jeg hørte en fyr klage en gang over at når maten var ødelagt da var grillen passe varm... Joda, sier ikke mere.
Som du som nå leser dette sikkert har skjønt er man ingen stor fan av grilling. Selv foretrekker man å kokkelere på et kjøkken og heller bære maten derifra enn å risikere liv, lemmer og mat over grillkull og tennveske. Indrefilèten av svin blir bedre når den er pannestekt i en panne enn når den bærer preg av å ha vært flammenes rov og smaken går i retning av blåtind tennveske. Forøvrig har man tilgode å finne en vin som matcher den siste smaken.
Man skal på ingen måte ta kosen fra folk, og man ser helt klart det sosiale i det. Og man har mang en gang tatt del i ulike selskapelige evenementer i ulike hager og man har kost seg kongelig og fått en og annen overraskelse både i positiv og negativ retning. Men som man sa, man liker å holde på med det selv. Forutinntatt? Ikke så rent lite men etter en haug med år i matbransjen har man lært bedre måter å lage mat på og derfor dette lett raljerende innlegget. Man mener intet vondt og det er bare grille i vei og måtte folket få en fantastisk sommer.
Men bare en ting tilslutt det er heller ikke ufarlig!
-Man husker ennå da ens salige morfar murte opp grill i hagen. Lecablokker ble brukt, men det glemt en ting - ventilasjon!!
Så da vidunderet skulle testes gikk det som måtte.. Etter å ha fyllt på grillkull og fyrt opp skaberakket, lagt på koteletter, pølser og andre lekkerheter skjedde det noe som kunne ha forandret det lille lokalsamfunnet for alltid.
Det smalt noe så alldeles vidunderlig, han ved grillen forsvant i en sky av røyk og et gnistfokk av dimensjoner - koteletter og pølser hang som julepynt rundt om i grantrærne og rundt grillen så det ut som en granat hadde slått ned. Ingen kom tilskade, ihvertfall ikke av annet en lettelsens latter, og det snakkes fremdelses om the big bang hver eneste sommer når vi sitter på verandaen og ser ned på de sørgelige restene av det hjemmesnekrede prosjektet som endte sine dager som en liten Eyafjelljøkur..
Og en gang til kos dere med grillmaten og har dere noen tips til en forfallen griller tas de gjerne i mot.
Until later :-)
No livnar det i lundar
Bevæpnet med macrolinse og stativ tok jeg meg en runde bak casaen her jeg bor og det spirer og gror så smått. Og sevjen stiger også hos undertegnede.
Bjørka spirer.
"Sømri" som vi kaller den.
Solen hadde ikke fått vekk alt regnet fra i natt.
Fargerikt og vakkert i solveggen.
Ikke det mest originale men den hører liksom med.
Fjorårets grønt er historie og skal forsvinne i det lange gresset som er på vei.
Av jord er du kommet, til gjord skal du bli og fra jorden skal du atter oppstå.
Bjørka spirer.
"Sømri" som vi kaller den.
Solen hadde ikke fått vekk alt regnet fra i natt.
Fargerikt og vakkert i solveggen.
Ikke det mest originale men den hører liksom med.
Fjorårets grønt er historie og skal forsvinne i det lange gresset som er på vei.
Av jord er du kommet, til gjord skal du bli og fra jorden skal du atter oppstå.
torsdag 13. mai 2010
Nei, jeg er ikke gal!
Om du ser meg vandrende langs veien med schäfertispa Carmen mens jeg snakker med den. Om du hører meg si med blid stemme bra, så flink,nydelig og flott! Nei, jeg er ikke gal.. Og om du ser meg gå to skritt for deretter stoppe og gjøre det samme om og om igjen, nei jeg er ikke gal!
Du må gjerne heve et øyenbryn, og tenke dine egne tanker. Men gal? Neida, vi trener på å gå pent i bånd og ros og belønning er viktige elementer i den sammenhengen.
Og bare sånn til info..
Du må gjerne heve et øyenbryn, og tenke dine egne tanker. Men gal? Neida, vi trener på å gå pent i bånd og ros og belønning er viktige elementer i den sammenhengen.
Og bare sånn til info..
Roots'n 2009
Ska Patrol startet rabaldret, og makan til lurveleven og spilleglede har jeg knapt nok sett.Og vi forlot alle sammen teltet smilende,og lettere beruset av musikk og leskende sommerdrikke.
Solblomsten lot dansefoten ta overhånd i solskinnet.
Gudbedre som det smalt, Audrey Horne gikk på scenen og øste ut heidundrende rock'n roll som fikk tørrfiskbrygga til å knake i sammenføyningene. Hørselen min blir vel aldri den samme igjen, men morro!! Det var det :)
Samme band og når jeg hører etter kan jeg ennå høre pipingen i ørene mine...
Big Bang spilte også opp til "dans" og bekreftet sin status som et liveband av store dimensjoner. Jeg ble imponert og har i ettertid stadig lånt øre til denne gjengen.
Mere "surferock"
Mr. Greni live on stage..
tirsdag 11. mai 2010
Ny dag, nye piller, flere bivirkninger og livskvalitet..
Det har i den senere tid bygget seg opp en del uro og spenning i kroppen og med dette det vanlige mønstret med å trekke seg inn i seg selv.
Klok av skade tok man denne gangen i bruk helseapparatet før man gikk helt ned i kjelleren og "noiaen" fikk ballegrep på sjelslivet. Så man ringte opp sin fastlege og fikk en nødtime hos denne. Og etter å ha lagt frem problematikken ville denne øke dosen av ens faste medisin, lamictalen.
Man har lenge vært klar på å uttrykke sin bekymring for bivirkninger på disse på disse preparatene man dytter i seg i det daglige. Og man har prøvd ut mange ulike piller og byttet disse ut når man kom utenfor komfortsonen når det gjaldt de aktuelle piller. Så også med de nåværende, det tok en dag så var der straks en endring i en allerede sliten kropp..
Etter en prat med en psykiatrisk sykepleier fikk man anbefalt noe annet "gøyalt" mot sin uro slik at skuldrene atter kunne synke bak ørene. Denne garanterte at det ikke var noe "apedop" og atter bar det tilbake til hr.pilletriller og man ble utstyrt med en resept. Man tuslet lydig ned til det lokale apotek og fikk sine piller - vel hjemme skulle den første inntas umiddelbart.
Etter ti minutter måtte man sette seg ned - svimmelheten tok fullstendig overhånd. Etterhvert fikk man kontrollen tilbake og man luftet sine firbente og vel hjemme havarerte man på sofaen - en fire timer lang middagshvil fulgte..
Og da man klarte å få kontroll over hode, ben og armer var det atter tid for å ta kveldsdosen og man ble øyeblikkelig ekspedert over til "lykkelandet" igjen. Man våkner i formiddag, ute av stand til å orientere seg når man etterhvert kommer seg på bena er det som å rave rundt i grisefylla på et slingrete båtdekk - hangoveren er alldeles "praktfull"!
Man er klar over at der er variasjoner fra menneske til menneske, men man er skremt. Og som man har sagt er at den livskvaliteten som er tilgjengelig for oss som er bipolare er verdt å holde tak i. Og når den blir borte i en tåke av pillerus er det ikke mye artig lengre..
Når man atter har time hos sin fastlege skal man si ifra i klartekst - Det er snakk om mitt liv og det er viktig. Husk det..
lørdag 8. mai 2010
Forfallet...
På en sidevei fant jeg denne plassen, forlatt og forfallent. Det som en gang var en perle var nå på vei over i historien. Det var som om jeg nesten kunne føle ensomheten der jeg vandret rundt på eiendommen - et hus forlatt for å dø for vær og vind...
Nesten som et speil til dagens bruk og kast mentalitet og kanskje til og med forfallet i samfunnet rundt oss...
Nesten som et speil til dagens bruk og kast mentalitet og kanskje til og med forfallet i samfunnet rundt oss...
fredag 7. mai 2010
Våg å være forskjellig - Våg å la andre være forskjellig..
Hvis jeg ikke ønsker det samme som deg, vær så snill og ikke si at det jeg ønsker ikke er rett.
Hvis jeg tenker på en annen måte enn deg, ta deg i hvert fall en liten pause før du korrigerer meg.
Hvis mine følelser er sterkere eller svakere enn dine når vi opplever noe sammen, ikke fortell meg at jeg må vise mine følelser mer eller mindre intenst.
Hvis jeg handler på en annen måte enn den du så for deg, la meg få lov til det.
Akkurat nå vil jeg ikke spørre deg om å forstå meg. Det vil jeg først gjøre når jeg ikke lenger trenger å være en kopi av deg.
Hvis du tillater meg å ha mine behov, følelser eller væremåter, vil du bli mer åpen selv. En dag vil kanskje mine synspunkter og væremåter kanskje ikke virke så underlige, og de vil kanskje til og med oppleves som riktige for deg. Å tåle mitt nærvær er det første steg for å forstå meg. Du trenger ikke være enig i at dette skal være rett for deg, bare at du ikke lenger er sint eller skuffet over min måte å være på.
Når du til slutt forstår meg, vil du kanskje sette pris på at jeg er forskjellig fra deg. Da vil du kanskje til og med ønske å bevare disse forskjellene….
Fra Please Understand Me II av David Keirsey
Hvis jeg tenker på en annen måte enn deg, ta deg i hvert fall en liten pause før du korrigerer meg.
Hvis mine følelser er sterkere eller svakere enn dine når vi opplever noe sammen, ikke fortell meg at jeg må vise mine følelser mer eller mindre intenst.
Hvis jeg handler på en annen måte enn den du så for deg, la meg få lov til det.
Akkurat nå vil jeg ikke spørre deg om å forstå meg. Det vil jeg først gjøre når jeg ikke lenger trenger å være en kopi av deg.
Hvis du tillater meg å ha mine behov, følelser eller væremåter, vil du bli mer åpen selv. En dag vil kanskje mine synspunkter og væremåter kanskje ikke virke så underlige, og de vil kanskje til og med oppleves som riktige for deg. Å tåle mitt nærvær er det første steg for å forstå meg. Du trenger ikke være enig i at dette skal være rett for deg, bare at du ikke lenger er sint eller skuffet over min måte å være på.
Når du til slutt forstår meg, vil du kanskje sette pris på at jeg er forskjellig fra deg. Da vil du kanskje til og med ønske å bevare disse forskjellene….
Fra Please Understand Me II av David Keirsey
torsdag 6. mai 2010
Vårkveld på Helgelandskysten
Det er vakkert, fuglene holdt et svare leven nedi krattet og snart kommer varmen.
tirsdag 4. mai 2010
En sped begynnelse av vår...
Så kom den, eller gjorde den det?
Uansett så var tiden kommet for å teste ut nytt kamerautstyr denne vakre Mai kvelden, vindstille og vakkert var det utover mot Torget.
Uansett så var tiden kommet for å teste ut nytt kamerautstyr denne vakre Mai kvelden, vindstille og vakkert var det utover mot Torget.
lørdag 1. mai 2010
Barnatro
Selv har man nok glemt sin barnetro. Denne sangen sitter dog i ulike varianter klistret til minnet. Og denne versjonen får frem gåsehuden hver eneste gang..
Gunnar Pedersen fra Sambandet
Gunnar Pedersen fra Sambandet
I armene på en engel...
I det forrige liv som man kaller det, var det opp og nedturer. Høye fjell og daler som stadig ble dypere gjorde at man i en slags desperasjon av og til flyktet rett inn i armene på en sort, destruktiv og forførende engel - rusen.
Hvor godt var det ikke å bli nesten bli lammet av en joint for i neste øyeblikk nesten le seg fillete av den minste ting. Eller å trekke ned i sentrum og oppsøke klubbene der man viste at "cola" var lett å få tak i, dra en stripe og kjenne alle problemer forsvinne i en sky av farger..
Og hvor godt var det ikke å kjenne nummenheten som kom når man satt og røkte sine sigaretter, drakk brunt brennevin og ventet til en tung søvn endelig tok en med vekk fra hverdagen..
Men tilslutt kom man til et punkt der man innså at følgene med å fortsette i hælene på denne sorte engelen ikke var den rette veien og for noen år siden kom man over en tekst som beskriver det å kunne flykte inn i rusen. Sara Mclachlan's vakre sang "Angel" beskriver følelsene man hadde - men det var i det forrige liv.
Spend all your time waiting
For that second chance
For a break that would make it okay
There's always one reason
To feel not good enough
And it's hard at the end of the day
I need some distraction
Oh beautiful release
Memory seeps from my veins
Let me be empty
And weightless and maybe
I'll find some peace tonight
In the arms of an angel
Fly away from here
From this dark cold hotel room
And the endlessness that you fear
You are pulled from the wreckage
Of your silent reverie
You're in the arms of the angel
May you find some comfort there
So tired of the straight line
And everywhere you turn
There's vultures and thieves at your back
And the storm keeps on twisting
You keep on building the lie
That you make up for all that you lack
It don't make no difference
Escaping one last time
It's easier to believe in this sweet madness oh
This glorious sadness that brings me to my knees
In the arms of an angel
Fly away from here
From this dark cold hotel room
And the endlessness that you fear
You are pulled from the wreckage
Of your silent reverie
You're in the arms of the angel
May you find some comfort there
You're in the arms of the angel
May you find some comfort here
Abonner på:
Innlegg (Atom)
