Fasties June Carmen

Du kom til meg for ett år og tre måneder siden. På en parkeringsplass utenfor Trondheim knyttet vi de første bånd i vilter lek der du hoppet over snøskavler mens jeg lo og hev snøballer til deg. Allerede den gang kom på innkalling og jeg gledet meg til veien videre. Lett vimsete, litt stresset men glad og lykkelig sjarmerte du alle du møtte.

Nå, ett år senere har stresset ditt tatt mere og mere overhånd og jeg har lenge sett signalene på at ting ikke var som de skulle. Og så gikk det galt, å nafse etter mine fingre kan jeg tolerere men når du biter og glefser etter barn og voksne er moroa over min så kjære Carmen. Jeg tør ikke lengre å ha deg mitt eie og nå er det snart slutt på din tid her sammen med oss. I morgen sender jeg deg over regnbuebroen, måtte du finne roen der.

En takk for mye moro og latter skal du ha, takk for at du var så vimsete at jeg tidvis lo meg fillete, takk for mange fine turer, men en ting lærte du aldri - å gå pent i bånd. Jeg kommer til å savne deg intenst.

So long Carmen, vi ses ved regnbuebroen..




Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

Når vannet går!!!

Man fant disse små gullkorn fra vordende og jordmødre, mon tro om man selv blir like stresset når ting begynner å dra seg til..

Snartenkt fjerdegangsgravid - Jeg fikk akutt senestrekk! Helt fra den ene rumpeballen og ned til hælen! Da er det ikke annet å gjøre enn å plassere beinet høyt. Skulderen til mannen i kinosetet foran meg var de...t høyeste punktet der og da.

Etterpåklok første og sistegangsgravid - Jeg skulle tatt ut batteriene på den hersens biologiske klokka, hadde jeg visst hvordan dette kom til å bli! Men nå har jeg ihvertfall tatt ut batteriene på badevekta.

Sliten og lei 39 åring - Jeg har begynt med knipeøvelser. Jeg satt her en dag og knep og knep, og da slo det meg plutselig at om jeg bare hadde knepet sammen den kvelden for 7 måneder siden, hadde jeg sluppet å sitte slik nå.

Forvirret førstegangsgravid - Brukes ikke ultralyd egentlig bare for å fange opp ultrahøy fosterlyd?

Varig traumatisert - Æsj, skal du stikke sånt KAMERA opp i meg?! Det gjorde gynekologen også. Jeg aner ikke hva han så, men jeg tror han kom borti synsnerven min.

Sarkastisk førstegangsgravid - Men i alle dager..Trer du en KONDOM på den derre kameradingsen? Er ikke det litt seint?

Jordmor: - Alt er helt normalt her. Hos førstegangsfødende fester vanligvis hodet seg først i 30. uke eller senere. Far:-Fester seg?! Henger ikke hodet på babyen fast til kroppen? Ligger den inni der i flere deler?!

Førstegangsfødende: - Jeg tror kanskje fødselen har begynt. Jeg har så innmari vondt nedi svingen.

Tredjegangsfødende på tlf m jordmor: - Jeg tror nesten jeg må komme nå, for det TREKKER så innmari!

Førstegangsfødende: - Menn er så innmari praktisk orientert! Vannet gikk, sa jeg til ham. Men i himmelens navn, vi skiftet jo hele røropplegget her i februar, svarte han og snudde seg på siden og sov videre.

Far: -Hun hyler og bærer seg og det er vann overalt! Jordmor: -Er dette det første barnet hennes? Far: -Nei,det er MANNEN hennes!

Far: -Kan vi komme? Vannet har gått,og det er 3 minutter mellom riene. Har dere et ledig rom? Jordmor (m humor på steingrunn) : -Det er stappfullt i herberget,men selvsagt kan dere komme. Ta med en feltseng! (senere ,på Føden) Jordmor: -Det tok jammen sin tid. Far: -Var ikke SÅ lett å få låne en feltseng av noen klokka 3 om natta!

Jordmor: - Har vannet gått? Far: - Vent litt, jeg skal sjekke. (pause) Far: - Nei, vi har vann fremdeles,vi!

Snart mor, 30år: - Jeg trodde ikke det ville bli SÅNN! Jeg trodde det skulle bli vakkert! Når blir det VAKKERT, da? Når jeg er dau?

Kvinne 31, nettopp installert i benholderne: -Lystgass?! NEI! Jeg vil ikke ha mer lyst! Aldri aldri ALDRI mer igjen!

Kvinne med perspektivet på rett plass: - vesken min! VESKEN min! Hvor er den? Sigurd, finn den! Hele LIVET mitt er i den vesken

Oppbrakt, 37år: - Om jeg vet hvor TANNKOSTEN din er? Har det rabla for deg, Stein? Jeg ligger her med pressrier og har ikke engang rukket å SMINKE meg!

Uerfaren og utålmodig, 24år: - Nå tier du stille selv om du er aldri så mye jordmor! Jeg kan jo for svarte svingende ikke puste den samme pusten TO GANGER!

Autodidakt førstegangsfødende 17 år: - Nei TENK, jeg har ikke gått på KURS! Jeg har faktisk pustet i hele mitt liv!

Vettskremt, 20år: - Ti centimeter åpning? Men det kan da aldri i livet være NOK! Kanskje jeg skal puste litt fortere?

Motvillig snart nybakt, 31år: -Herregud skal jeg klippes? Jeg vil ikke klippes. Jeg vil ikke klippes eller syes eller broderes eller NOOOE! Jeg vil HJEM!!

Overrumplet førstegangsfødende: - Har du klippet allerede?! Men jeg kjente jo ingenting! ER du sikker på at det var MEG du klippet i?

Saktmodig førstegangsfødende, 27år: - Avogtil glemmer jeg liksom magen min, jeg ser ned, og tenker at et lite kosedyr har krabbet opp under klærene mine for å varme seg. jaja, det er vel ikke så veldig langt i fra sannheten, når jeg tenker på hvordan det hele begynte

Kravstor fjerdegangsfødende, 44 år: - jeg vet av erfaring at det er absolutt kvinnen som bør bestemme hvor i svangerskapet mannen skal stå

Fremmedspråklig førstegangsfødende 19 år: - Er det farlig når det kommer ut lim?

Far: Er det jordmoren? Jordmor:Ja Far: hun føder snart nå! Hvor lang tid skal det være mellom? Jordmor: Unnskyld, men er du maken? Far: Det har da for pokker ikke noe med saken å gjøre om jeg er NAKEN!

Far: Kona mi har vondt og hun har gått over streken! ' Jordmor: Javel? Far: Ja, hun har gått 16 dager over streken!

Far: samboeren min er helt fra seg og hyler og gråter! Jordmor: Har hun mye vondt, altså? Far: Ja, hun GRÅTER, sa jeg jo! Og når en kvinne gråter, da har hun inmari vondt! Far: Hun har så sterke mavesmerter i ryggen! Jordmor: Er det ikke i maven hun har vondt da? Far: Nei, mavesmertene sitter BARE i ryggen!!

Far: Er det jordmoren? Jordmor: Ja, hva gjelder det? Far: Ingrid skal ha BARN skjønner du vel! Jordmor: Og nå har vannet gått, kanskje? Far: Ja, det er klissvått overalt! Jordmor: Og rier? Far: RIR!!??? Nei er du gal! Hun sitter helt stille i en stol! Tror du hun er helt uansvarlig!??

Far: Er du sånn....jordmor? Jordmor: Ja, det er jeg, men hvorfor hvisker du? Far: Fordi samboeren min sover. Jordmor: Jamen da er det vel ingen grunn til å... Far: JO! Hun er tre dager over termin, og hun lager så snåle lyder i søvne at jeg tror fødselen er igang. Syns du jeg skal vekke henne?

Far: Jesus gikk på vannet, men her går vannet helt av seg selv! Jordmor: Ja, men da bør dere kanskje sette dere i bilen og sette kursen mot tørt land

Far: Anna, nå MÅ vi dra, jeg ser jo hvor vondt du har det. Det er like før! Mor: Neida, slapp av, det er altfor lang tid mellom riene... Far: Men vi MÅ dra! Kan vi ikke VÆRE SÅ SNILL å dra til sykehuset nå da? Mor: Nei, vi venter en stund ennå. Ta det helt med ro... Far: Nå drar hvertfall JEG nedover!

Far: Er det jordmoren? Jordmor: Jada. Far: Nå skal du høre. Lisbeth er AKKURAT på holdbarhetsdatoen idag! Og jaggu har ikke veene begynt! Snakk om presis dame! Jordmor: Dere bør vel komme snarest da. Før det blir reklamasjonssak av det.

Jordmor: Har slimproppen gått? Mor: Ja, han gikk visst for å hente kaffe.

Far: Det der må nok syes igjen etterpå, antakelig. Jordmor: Må nok det. Far: Men ikke HELT, vel?

Om futt i kanonen og tanker hos en blivende pappa..

Hun hadde skrantet en stund, man snakker om madammen her. Svimmel, blek, kvalm og alt i alt en generelt elendig almenntilstand. Selv tøyset man rundt i sin manneboble, og trodde at det gikk nok over sånn når julestresset hadde lagt seg.

Men en ettermiddag kom man hjem etter nok en arbeidsdag, gikk rett på badet og der lå den. En umiskjennelig gjenstand - graviditetstesten. Man visste fra før at om det var to streker så var den posisitiv, her var det to knallblå streker. Man gikk rett i ammetåka.. Eller ihvertfall noe som lignet, man traff nemlig ikke døra på vei ut av badet, istedet gikk man rett i dørkarmen så flisene føk omtrent.

Oppe i stua ventet madammen, blek men fattet. Selv sa man ingenting, tankene raste rundt i hodet, livet passerte i revy, her kunne man spedd på med alle slags floskler. Men man satte seg ned og madammen sa, "jeg tok en test i dag". "Jeg vet" sier man også kommer smilet. JEG SKAL BLI PAPPA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Madammen smiler gjennom kvalmen, "er du glad" spør hun. Man sier man er meget lykkelig og sitt stille sinn sier man en liten bønn om at det går bra denne gangen. Etter at bønnen er avlevert til de makter man ikke tror på, men alikevel henvendte seg begynner tankene..

Bleieskift, våkenetter, gulping, kolikk er ord som trykker seg frem. Man har venner som er fedre og deres malende beskrivelser av å ha en baby i huset er ikke alltid like vakre.. Barnevogn, klær, leker tenker man på, man får rett og slett litt panikk til å begynne med. Hva med de firbente?

Madammen beroliger en med sitt sedvanlige rolig og vennlige vesen, hun ser nok hva som skjer i ens hode. Hun har prøvd dette før og man senker etterhvert skuldrene og lar tankene synke inn. Siden man etterhvert har lært å tenke positivt på ting kommer gleden ganske fort tilbake og man synker tilbake i sofaen, lykkelig..

Så braker det løs, dette må ikke røpes, madammen er litt overtroisk når det kommer til dette med å dele slikt og man må legge bånd på seg for ikke å stikke hodet ut av vinduet og kringkaste det hele foran alle naboene. Man blir etterhvert ganske flink til å bløffe om madammens tilstand. Blodtrykket sier man når folk spør om hvorfor madammen ikke tar et glass vin i festlig lag. Blodtrykket sier man når noen spør hvorfor madammen er så blek.. Man dikter, og jobber som en gal for at ingen skal få vite noe som helst, og man har litt dårlig samvittighet ovenfor en del mennesker. Spesielt de småtroll madammen allerede har satt til verdenen har man slått mang en plate i den siste tiden og det føles ikke bra. Men i den gode saks tjeneste håper man på tilgivelse.

Spent var man da vi skulle på ultralyd første gangen, man hadde fått fri en time fra jobben og møtte opp hos jordmødrene like spent som seksåringen på juleaften. Litt redd var man - var det liv? Skrekken satt ennå litt i, og man måtte tvinge frem de positive tanker da jordmoren åpenbarte seg. Man kan ikke beskrive følelsen man fikk da fosteret dukket opp på skjermen, men en ting er sikkert. Gledestårene var ikke langt unna og klumpen i halsen var kollosal..

Siden den gang har magen vokst, og for ikke lenge siden sprakk boblen. Svigerfar luktet lunta og spurte rett ut og man måtte innrømme at der tydeligvis var futt i kanonen. Og nå er familien informert, klapp på skulder er mottatt og de hjerteligste gratulasjoner likeså. Nå er det veien videre, panikken er erstattet med stolthet og glede. Man stuller og steller med madammen og er av og til fryktelig streng når hun prøver å løfte ting. Men hun er flink, klager aldri og smilet er der og hun er uendelig vakker der hun tasser omkring med en stadig voksende kul på magen.

Som sagt man gleder seg veldig, man har allerede kjøpt større bil og man vil ikke bli forundret om man løper ut og kjøper en radiostyrt bil om ikke lenge. Man må jo legge seg i trening slik at man er klar til all leken som skal komme :-)

Og tilslutt, madammen var i ny ultralyd i går, bildene skal scannes og nytes i stort format. Man skal nemlig bli pappa for første gang i en alder av førtito!