onsdag 27. april 2011

Fasties June Carmen

Du kom til meg for ett år og tre måneder siden. På en parkeringsplass utenfor Trondheim knyttet vi de første bånd i vilter lek der du hoppet over snøskavler mens jeg lo og hev snøballer til deg. Allerede den gang kom på innkalling og jeg gledet meg til veien videre. Lett vimsete, litt stresset men glad og lykkelig sjarmerte du alle du møtte.

Nå, ett år senere har stresset ditt tatt mere og mere overhånd og jeg har lenge sett signalene på at ting ikke var som de skulle. Og så gikk det galt, å nafse etter mine fingre kan jeg tolerere men når du biter og glefser etter barn og voksne er moroa over min så kjære Carmen. Jeg tør ikke lengre å ha deg mitt eie og nå er det snart slutt på din tid her sammen med oss. I morgen sender jeg deg over regnbuebroen, måtte du finne roen der.

En takk for mye moro og latter skal du ha, takk for at du var så vimsete at jeg tidvis lo meg fillete, takk for mange fine turer, men en ting lærte du aldri - å gå pent i bånd. Jeg kommer til å savne deg intenst.

So long Carmen, vi ses ved regnbuebroen..




Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar