fredag 23. april 2010


- Man ankommer sitt arbeide tidlig denne morgenen. Man skal ha en stille morgenstund med kaffe og tankene for dagen før denne buldrer avgårde i ekspressfart. Så der sitter man, smørblid og nyter de ilingene som den ferske kaffen gir.

Morgenkosen blir ettertrykkelig brutt av telefonen som gir sitt beste i å skremme livet av en – man kvekker et forskrekket hallo inn i røret og hører en blid stemme i andre enden. “Hei, vi trenger lunch til kl 12.00 i dag” Vel sier man, da er du altfor sent ute, man trenger litt lengre varsel enn dette. “Du får trylle litt da” kvitrer det i andre enden. Et blidt farvel og opptatt signalet sier at man har gått i fella…

Morgenkaffen omdannes prompte til magesyre og humøret synker betraktelig der man sitter og glor olmt på telefonen. Med en dempet ed begynner man å titte i frysere og kjølerom – hva kan man finne på? Ideene begynner å ta form og man setter kursen mot grønnsakhandleren. Et lite raserianfall er i emning da det ikke finnes en eneste grønnsak som man hadde planlagt – men man besinner seg og gir seg hen til improvisasjonens edle kunst.

Tilbake på kjøkkenet titter man på klokka og ser at dette vil holde hardt – men man gir seg kokkeleringen i vold og snart kuttes, kokes, bakes og sauteres det så det svinger etter. En og annen sleiv smeller i veggen da noe ikke funker og magesyren stiger igjen – klokka tikker ubønnhørlig mot deadline og man koster på seg en stille bønn om at dette må funke.

Ens kolleger skjønner at faren for eksplosjon er overhengende og smyger seg kattemykt rundt kjøkkensjefen som leser svarteboken over panner og kasseroller. Man går inn i sin transe – der eksisterer kun fokuset på maten alt annet blir blokket ut. Man blir en kokkekledd zombie bevæpnet med skarpe kniver som fyker rundt i kjøkkenet – hesblesende etter flere oppgaver på en gang..

Plutselig er man ferdig, klokka er tolv og stemmen fra noen timer tidligere har fått et ansikt, like blidt som stemmen fra telefonen. “Du klarte det” sier denne og smiler bredt.

Ja sier man lakonisk, det er magisk ikke sant.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar